«

»

nov
25

Jeg har blitt MAMMA!

Mamma for første gang! Det ble en tøffere prosess en forventet – i hvert fall psykisk, men resultatet ble veldig bra til slutt!

Stolt og lykkelig mamma med verdens vakreste lille gutt! Endelig er Matheo Emilian her! Han var sen med sin entré og kom til verden fredag 19. november 2010 kl. 00.25 – hele 5 dager over termin. Fødselsprosessen startet imidlertid naturlig natt til onsdag 17. etter en lang beslutningsprosess om hvorvidt jeg skulle ta keisersnitt eller føde normalt. Jeg hadde hatt et planlagt keisersnitt innvilget mandag 15. pga sterk fødselsangst, men bestemte meg endelig mandagen før at jeg skulle forsøke å “ta det som det kommer” og se an underveis i fødselsprosessen. Jeg bestemte meg sågar for å starte på fødestua i Fredrikstad, som kun har ikke-medisinsk smertelindring som lystgass, akupunktur og vann/varme, mye takket være god oppfølgning og samtaler med jordmødrene på Morgenrøden (avdeling for kvinner med fødselsangst) og min jordmor på den lokale helsestasjonen. Mange besøk og samtaler/vurderinger med fastlegen bidro til mitt endelige valg. Det var en veldig tøff prosess psykisk og jeg slet lenge med hva jeg til slutt skulle gjøre, da jeg visste at en normal fødsel ville være best både for meg og babyen. Men angst er ofte vanskelig å rå over og det krever en enorm innsats å jobbe med det bevisst. Min angst var så sterk at jeg lenge ikke ønsket barn! Det viktigste å vite for andre som eventuelt sliter med det samme, er at det finnes så utrolig mye god hjelp å få både på helsestasjon, sykehus og lege, så nøl ikke med å kontakte dem og fortell om situasjonen din. Det gjorde i hvert fall mitt svangerskap mye bedre psykisk selv om det var en stor påkjenning også å jobbe med angsten aktivt – men det var det verdt! 🙂

Fødselsprosessen eller latensfasen som den første tiden kalles frem til aktiv fødsel (4 cm åpning) startet rett etter jeg hadde lagt meg tirsdag kveld. Jeg skjønte straks hva som var i ferd med å skje da jeg plutselig fikk relativt kraftige sammentrekninger ved midnatt som murret både i korsrygg og mot nedre del av bekken/magen. Riene var hyppige, ca. hvert 5. minutt og varte ca. 1 min allerede fra starten av. Jeg ringte føden ca. 1 time etter og de ville ha meg inn med en gang. Vi pakket de siste tingene og kjørte avgårde. Riene økte i styrke og begynte å bli ganske smertefulle på vei til sykehuset. Men jeg var langt fra klar og tidlig i prosessen viste det seg, så vi fikk et rom på fødestua og innføring i bruk av lystgassen. Riene var såpass at lystgassen var en god hjelp ikke minst til å fokusere på korrekt pusteteknikk. Som i trening er det også veldig viktig under fødsel! 😉 Det ble en laaaang natt så og si uten søvn pga de sterke og hyppige riene. Ting kommer til å skje snart tenkte jeg optimistisk.

Timene gikk og det skjedde lite som gjorde kroppen klar for fødsel med unntak av smertefulle, hyppige og langvarige rier. I tillegg fikk jeg hyppige frostanfall hvor jeg hakket tenner og hele kroppen ristet etterfulgt av oppkast et par ganger. Først på kvelden fikk jeg håp – jordmor mente det var 3 cm åpning og var optimistisk! Men etter vaktskifte fikk jeg kontrabeskjed av ny jordmor – hun kunne ikke kjenne åpning og mente at jeg trengte natten til å sove. Selv var jeg da allerede sliten etter et våkedøgn med rier og ønsket å få satt fødselen i gang. Men den gang ei – hun mente det var altfor tidlig og at det beste ville være morfininjeksjon for å sove. Det resultete i knappe 3 timer sammenhengende søvn før det var i gang på ny. Riene var imidlertid ikke like hypige – ca. hvert kvarter, men hyppige nok til at jeg ikke fikk sove. Nok en slitsom natt uten mye søvn.

Utover dagen avtok riene i både hyppighet og styrke og vi ble spurt om vi ikke ville reise en tur hjem igjen. Motivasjonen til å gjennomføre en normal fødsel gikk rett i kjelleren. Jeg var utmattet etter 2 døgn uten særlig søvn, oppkast og regelmessige sterke smerter. Smertene i seg selv var for så vidt greie å takle og jeg brukte kun lystgass, akupunktur og pusten for å jobbe gjennom riene, men de andre faktorene gjorde meg sliten – rett og slett tom. Psyken gjorde at jeg ønsket et keisersnitt likevel. Noe måtte skje! Jeg kunne ikke gå i en evighet uten fremgang. Det tar drepen på enhver motivasjon. Man må se resultater som i alt annet!

Tidlig krøkes! ;) "Sjekk den bicepsen, mamma!" Heldigvis stod vi på kravene og fikk flyttet til normalenheten for å sette i gang fødselen med drypp, samt å få epidural som smertelindring siden jeg allerede var så tom for krefter etter den lange latensfasen på over 1 1/2 døgn. Og derfra gikk den aktive fødselsdelen etter boka. Ca. 10 timer som er normalt for førstegangsfødende. Bortsett fra at jeg kastet opp alt jeg hadde spist etter at epiduralen ble satt og kun fikk energi fra rød saft i de 10 timene og at lillegutt kom ut med begge hendene inntil hodet! I tillegg fungerte ikke væsken jeg fikk intravenøst helt som den skulle. Alt dette, et stort blodtap under fødselen og en utmattende latensfase gjorde at jeg også besvimte noen timer etter fødselen. Jeg hadde aldri vært så langt nede før psykisk – jeg kjente at jeg nesten gikk i oppløsning. Men gud så stolt jeg var av meg selv som hadde klart å gjennomføre! Og ikke minst fikk jeg verdens BESTE premie etterpå!! 🙂 Den utmattende fødselsprosessen gjorde at jeg fikk et ekstra døgn på sykehuset for å komme til hektene og få hjelp med amming. Utrolig god oppfølgning og hjelp! 🙂

Lillegutt ble født til slutt fredag 19. november, veide 3835g og var 50cm lang. Masse hår og en utrolig snill baby som sover mye og uten skrik. Vi storkoser oss og jeg hadde aldri trodd at det skulle være så koselig å bli mamma! 😀


25 kommentarer

Ingen ping enda

  1. Marthe S J sier:

    Først av alt- GRATULERER som Mamma!! Jeg kan bare tenke meg hvordan det føles!:):):)

    Når det er sagt – nå vet jeg ikke om jeg tør føde noen gang?!?! … Guriland det hørtes mer enn slitsomt ut!! Kunne de ikke bare skyte ut på et minutt… *drømme*¨

    Kos dere masse med tiden som kommer… 🙂

    klem fra Marthe

  2. lovelyliller: trening ,mat og morro. sier:

    wow. litt av en historie! Var det så jævlig som du hadde sett for deg mht angsten for å føde? var det verdt det? 😉 Gratulerer i alle fall med nydelig baby!

  3. Camilla sier:

    Gratulerer så mye som nybakt mor! SÅ utrolig hyggelig. Skjønner at den fødselen tok på, men godt dere fikk noe fantastisk ut av det, og at alt gikk bra til slutt:)

  4. Therese F Mathisen sier:

    Gratulerer så mye! Det hørtes ut som en tøff tørn, og jeg innser at jeg har nok vært heldig med mine to (selv om sistemann også var en liten tøffing!). Nydelig gutt du har fått! Jeg var også på Fredrikstad, og synes avdelingen var helt super!

  5. Rebecca fra Høstbaby 2010 sier:

    Line Marion: Leste bloggen din. Flott historie. Fikk frysninger over hele kroppen når jeg leste det siste partiet 🙂 Kan ikke tenke meg hvor forferdelig det må være å føle redsel for å føde. Men som du selv skrev, så fikk du jo verdens beste premie <3 Gratulerer sååå mye 🙂 Du var kjempeflink 🙂

  6. linemarion sier:

    @Marthe S J
    Tusen takk Marthe! 🙂

    Selve den aktive fødselen var jo som normalt – jeg var bare veldig uheldig som hadde en kropp som hadde liten fremgang i forhold til tiden. Det skjer jo en sjeden gang – og noen må også ha keisersnitt pga for liten fremdrift. Smertene i seg selv var helt greie, men det var helt klart den psykiske biten som var tøffest syns jeg! Anbefaler å prate med jordmor underveis i svangerskapet regelmessig – det gav i hvert fall meg den styrken jeg trengte! 🙂

    Bare å glede seg – er en helt utrolig opplevelse! Og vi storkoser oss allerede! 😀

    Klem 🙂

  7. linemarion sier:

    @Therese F Mathisen
    Tusen takk! Ja det ble lange og mange timer når kroppen ikke skjønner at den skal «i gang». Men utfallet ble bra og jeg angrer ikke nå i ettertid på valget jeg tok. Deilig å være i «fin» form igjen (fortsatt litt tung og sliten i hodet, men lillegutt får meg på andre tanker! :)) så kort etter fødselen og slippe et operasjonssår. Utrolig god oppfølging på Fredrikstad etter fødselen – anbefales! 🙂

  8. linemarion sier:

    @lovelyliller: trening ,mat og morro.
    Takk for det! I forhold til angsten så syns jeg vel egentlig det gikk bedre enn forventet, men hadde aldri trodd det skulle tappe så mye psykisk. Hadde jeg hatt en kortere latensfase før den aktive fødselen så hadde jeg egentlig syntes det hadde vært bedre enn forventet på alle måter. Det som er godt å vite er jo at man får keisersnitt underveis om noe skulle gå galt eller være komplisert – de tvinger deg jo ikke til å føde normalt om det skulle være risikobetont! 🙂 Så anbefaler helt klart å forsøke på «gamle» måten med mindre undersøkelser tilsier noe annet. 🙂

  9. linemarion sier:

    @Camilla
    Tusen takk Camilla! 🙂

    Det er verdens BESTE premie kan jeg love! Bare duller og duller vi! 😉

  10. Monica sier:

    Såååå utrolig stolt av deg Line Marion!!! Gratulerer med lille gutt & han ligner masse på dere begge to!!

    Nyt tiden fremover 😉

    Klem Monica

  11. Agnetha sier:

    Gratulerer så mye med lille Matheo Emilian! 😀
    Ser han er godt kledd på hodet for den kalde årstiden også 😉

  12. linemarion sier:

    @Rebecca fra Høstbaby 2010
    Tusen takk! Det betyr mye å høre! 🙂 Håper du koser deg masse med lille nurket ditt!

  13. linemarion sier:

    @Monica
    Tusen takk Monica! Han er nok en god blanding av oss begge ja. 😉

  14. linemarion sier:

    @Agnetha
    Takk og takk Agnetha! Han har litt av en hårmanke – alle jordmødrene kommenterte at han hadde uvanlig mye hår. Men en tøff liten gutt må jo kunne ha piggsveis! 😉 🙂

  15. Marianne sier:

    Gratulerer så mye med en herlig liten prins:):)

  16. Kristine sier:

    Gratulerer så mye! Du er tøff, litt av en prosess enkelte må igjennom for å få ut et nytt liv. Kos dere masse med lillegutt 🙂

  17. Marion sier:

    Gratulerer så mye med en utrolig nydelig gutt! 🙂
    Utrolig bra gjort av deg å greie å gå gjennom en fødsel når du har slitt med angst for det, angst er jammen det ikke bare, bare! Nyt tiden med den lille 🙂

    Hilsen en fast leser av bloggen 🙂

  18. Susanne sier:

    Hei! Så utrolig flink du var!! Har god grunn til å være stolt ja:-) gratulerer så mye, han er helt nydelig!!! Kos dere masse:-):-)

  19. linemarion sier:

    @Marianne
    Tusen takk Marianne! 🙂

  20. linemarion sier:

    @Kristine
    Takk for det Kristine! Det er ganske utrolig ja, og kan føles så utrolig urettferdig, men sånn er det bare. Får heller fokusere på at jeg har vært så heldig å fått en velskapt herlig gutt! 🙂 🙂 🙂

  21. linemarion sier:

    @Marion
    Takk skal du ha Marion! 🙂 Angst er slitsomt uansett hva man har angst for…men det er kanskje ekstra vondt i en tid hvor alle går rundt og forteller deg hvor lykkelig du skal være når man ikke er i nærheten av å føle det selv! Men den gode følelsen har kommet til 1000 nå når det er overstått, så det var helt klart verdt det! 🙂 🙂

    Koselig at du er fast leser av bloggen også – setter jeg utrolig stor pris på! 🙂 Håper du får inspirasjon til å trene og nyte et aktivt liv! 🙂

  22. linemarion sier:

    @Susanne
    Tusen takk Susanne! Vi koser oss MAX! Han er blitt en skikkelig mammagutt alt og multitasking er en god egenskap akkurat nå kjenner jeg! 😉

  23. janet sier:

    Gratulere så mye 🙂

  24. Silje sier:

    Gratulerer!!

  25. Heidi sier:

    Gratulerer med lillegutt!! 😀

    Da jeg var yngre, typ tidlig i 20-årene, tenkte jeg mye på den dagen jeg selv skal føde. Drømte til om med ofte om det om nettene. Jeg grudde meg skikkelig til det var min tur. Min tur har ennå ikke kommet, men jeg tenker ikke like mye på det lenger, og drømmene er såvidt jeg vet helt borte. Håper det betyr at jeg vil gru meg mindre når det skjer..

    Uansett synes jeg det er godt å lese om andre sine opplevelser. Kos dere masse!!

Legg igjen en kommentar

E-post adressen din vil ikke bli offentliggjort.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>