«

»

aug
08

Livet med Plantar Fascitt

Å ha en frisk og funksjonell kropp er noe mange av oss tar for gitt: å gå eller løpe uten problemer, å stå i 10 minutter uten å få smerter eller å lage mat uten å måtte sitte… Med Plantar Fascitt blir livet alt annet enn funksjonelt og enkelt.

friske føtter Kanskje du har hørt om lidelsen før? Eller er det muligens et nytt begrep for deg? La oss ta en kort titt på hva Plantar Fascitt er:

Plantar fasciitt er en irritasjon som utvikles i området til senefestet på fremsiden under hælen. Over tid kan dette bli meget plagsomt i form av smerter og nedsatt funksjonsevne. Typisk for plantar fasciitt er at smertene varer i lange perioder. Dette varierer fra individ til individ, men det er ikke uvanlig at smertene vedvarer mellom 6 til 24 måneder.

- Fysioterapeut Nicolai van der Lagen ved ART Norge Klinikken

 

Det er en betennelsestilstand i senen under foten som kalles plantarfascien. Senen er festet på fremsiden av hælbenet og går i vifteform frem mot tærne. Lidelsen skyldes i stor grad overbelastning av festet på hælbenet, da enten i form av hopping, løping, gange eller stilleståing på hard underlag og/eller i kombinasjon med dårlig fottøy. Er man i tillegg enten hulfot, plattfot eller overvektig er man ekstra utsatt. Ellers virker det ikke som det er noen typiske målgrupper som er mer utsatt for lidelsen enn andre. I noen få tilfeller forblir faktisk også lidelsen kronisk – men det er heldigvis svært sjelden, i følge Ortopediingeniør Torben Tejlgaard ved NOF Ortopedisk Klinikk.

Så hvordan er det å leve med lidelsen?
Jo, det skal jeg fortelle deg. For det mange ikke vet er at jeg selv har vært plaget av Plantar Fascitt siden Oktober 2009. Og mange vet fortsatt ikke hva det dreier seg om eller hvordan man blir påvirket av det. Man ser jo tilsynelatende frisk ut – så hvordan kan man være så plaget da? Virkeligheten er en helt annen.

PlantarfascittDet startet med milde smerter når jeg stod eller gikk på jobb som personlig trener og instruktør. For å avlaste byttet jeg ofte stilling på føttene når jeg stod, og stod gjerne kun på tærne eller utsiden av føttene. Alltid med gode og nye joggesko med bra demping og oppbygging bak. At gulvet var betong med belegg på i mange av timene hjalp ikke på problemet. Hunden min måtte jeg slutte å gå tur med og erstattet det med lek i hagen i stedet. Etter å ha fortsatt slik og det gikk et par måneder begynte smertene å sette seg også i hofteledd, nettopp fordi det ble feilbelastet pga dårlige fotstillinger mens jeg var på jobb. Dette slapp opp ved hard og god idrettsmassasje, men smertene under føttene var like “herlige”. Men man vil jo gjerne fortsette i jobben sin som man elsker, og trosset derfor smertene i flere måneder. Samtidig fikk jeg massasje jevnlig både under føtter og ved hoftene for å stagge det verste og løse opp. Jeg skulle ikke “legge meg ned” og gi opp!  

Min egen trening ble dårligere (styrketrening) – motivasjonen falt – å presse seg til utmattelse når du var utmattet av smerte før oppstart ble utenkelig. Likevel ble det trent og de gangene jeg presset meg maksimalt ble jeg kvalm, svimmel og generelt uvel. Det hang jo også sammen med hormonbalansen som var feil pga prolaktinomet jeg hadde i hypofysen (godartet svulst i hjernen). Sykemelding i forbindelse med medisinering og behandling av svulsten på nyåret gjorde at jeg fikk avlastet bena/føttene og jeg tenkte med en gang at jeg var kvitt problemet og kunne starte på jobb igjen 100%. Jeg øynet et håp!

Lei segHåpet ble imidlertid knust etter bare første arbeidsdag på kun 5 timer. Smertene var ikke til å holde ut. Jeg kunne ikke legge føttene ned på madrassen da jeg la meg for kvelden. Eneste måten å få sove på var å ha bena på pute slik at føttene lå i løse luften uten noen som helst form for trykk eller berøring. Jeg måtte rett og slett trappe ned på antall timer med kunder i uken for å klare meg gjennom arbeidsdagen. I tillegg forsøkte jeg så ofte jeg kunne å sitte under timene der det falt seg naturlig – øvelser på gulvnivå osv. Jeg måtte også sitte på barkrakk ved siden av tredemølle osv når jeg hadde kunder som skulle presses på kondisjon. Litt av et syn tenker jeg!

Men tross korte arbeidsdager på kun 3-4 timer, total omlegging av egen trening (kun ikke-vektbærende øvelser til oppvarming – typ sykling og roing, samt kun sittende eller liggende styrkeøvelser), så mye sitting som mulig hjemme med bena høyt og føttene utenfor pute, utallige fysikalske behandlinger med trykkbølge, laser, ultralyd, varme, massasje, akkupunktur osv, så var smertene til stede 24 timer i døgnet

Smerter gjør noe med deg. De bryter deg ned psykisk. Mon tro hvorfor tortur er så effektivt? Humøret blir vanskeligere å holde oppe – all energi man har blir brukt på å undertrykke smertene når man er på jobb og skal gi positiv energi til andre. Å handle middag på vei hjem, for så å bli sittende gråtende fordi man har så store smerter at man ikke klarer å stå eller gå det lille som trengs for å få laget maten, er unektelig vanskelig å tro for en som ikke har opplevd de samme smertene. Å nesten bryte sammen når du blir spurt om å ta ut av oppvaskmaskinen…fordi du lever med konstante sterke smerter og ikke orker tanken på å forverre dem. Det er utrolig tøft og vanskelig når dagligdagse gjøremål man tar for gitt blir en byrde å utføre – en umulig oppgave. Spesielt når man elsker å være aktiv og hater å sitte stille!

hand_reaching_out Treningen og støtte fra de aller nærmeste (som selv de måtte bruke lang tid på å forstå hvor ille og plagsom lidelsen faktisk er) er det som har holdt meg oppe – i tillegg til alle de menneskene jeg hjelper via online personlig trening i Gympartner, når jeg nå mest sannsynlig ikke kan være “aktiv” pt på en stund. Å vite at jeg hjelper andre med deres trening og kost og at jeg gjør noe meningsfylt mens jeg “sitter på ræva” er en veldig god følelse. Treningen er også utrolig deilig – selv om jeg ikke får gjort alt jeg kunne ønske (det blir stort sett kun 4 sett med knebøy av vektbærende øvelser i uken – og da skal det ikke gjøre vondt før, under eller etterpå) – men treningen “frir” meg litt fra smertene. Faktisk så har det i lang tid kun vært under den ene timen med trening hvor jeg har vært smertefri pga utsonding av endorfiner, kroppens egen smertelindring.

Prognosen for å bli frisk er relativt bra, men det er kun en ting som ser ut til å hjelpe så langt: avlastning. Videre er det bare å ta tiden til hjelp. Jeg har hittil vært plaget i underkant av ett år. De aller fleste blir bra i løpet av 6-24 måneder, men det forutsetter at man tar hensyn til kroppen og unngår all aktivitet eller gjøremål som fremprovoserer smerter. Trening er BRA, så lenge du tilpasser den og unngår aktivitet som gjør vondt! Det finnes et hav av ikke-vektbærende øvelser og øvelser hvor du sitter eller ligger og unngår belastning på føttene. 

Dessverre er det fortsatt ofte sånn blant folk: “Hvis du ikke ser syk ut, så er du heller ikke syk…”. Man blir sett på som en hypokonder i mange tilfeller, og spesielt hvis du trener og er syk samtidig! Hadde flere tilpasset treningen sin og fortsatt med trening under en sykdomsperiode, så er jeg sikker på at flere hadde blitt friske og/eller raskere friske. Hvis du føler deg truffet nå, så bør du kanskje tenke deg om to ganger neste gang du “setter i bås” eller prater nedlatende om en person som faktisk lider av en plagsom sykdom UTEN å se syk ut. For det går faktisk an!

Her finner du et oppdatert oppfølgningsinnlegg fra sommeren 2011.


86 kommentarer

2 ping

  1. Nina sier:

    Hei, uff det hørtes forferdelig ut!! Håper det går oppover. Jeg vet selv hvor hardt og frustrerende det er å være syk uten at man ser det utenpå. Samt at mennesker generelt er flinke til å sette folk i «bås» som du sier. Tror det er veldig enkelt om man ikke har opplevd noe liknende selv. God bedring:)

    1. Trine Johansen sier:

      Man må ha vært er for å kjenne fustrasjonen på kropp og sjel. Har hatt samme plagen i over et år. Det har vært behandliger og medisiner av alle slag,men no ser det ut som om trykkbølge behandling har god effekt på meg:-)
      Ser frem til å gå og trene igjen,ikke minst fine fjellturer :-)))))))
      Hilsen Trine

      1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

        Så bra du merker bedring! Trykkbølgebehandling kan nok gi en god effekt i kombinasjon med tilstrekkelig hvile i forbindelse med behandlingene så fremt det faktisk er plantar fascitt man har. I mitt tilfelle har de jo gått bort i fra den antagelsen og jeg jobber med et par andre teorier i kampen om å bli bra. :)

        Ønsker deg riktig lykke til videre og god bedring! :D

    2. Arnfinn Næss sier:

      I august 2012 våknet jeg en morgen med store problemer under venstrefoten.Etter en ukes tid gikk jeg til legen med det og fikk diagnosen «plantar fascitt». Han er egentlig en veldig flink lege. Så da han sa at det var veldig vanskelig å bli kvitt og at jeg kanskje bare måtte leve med det, var det tøft. Jeg tok likevel 12-15 behandlinger hos fysioterapeut, som fortalte hvor dyrt det var å gå til trykkbølgebehandling, som jeg nå gikk over til.Det ble min absolutte redning. Jeg måtte mellom de første 2-3 behandlingene ikke jogge eller belaste foten. Problemet forsvant gradvis, og det gjorde faktisk mindre ondt etterhvert å få behandlingen. Hadde totalt 6 behandlinger a kr.500, men det var det vel verdt. Etter ca.3 måneder var problemet helt borte vekk.
      Arnfinn

  2. linemarion sier:

    @Nina
    Hei Nina!

    Takk for det! :) Ja dessverre er folk flinke til det, og Gud forby om du trener mens du er syk…ja da kan du jo ikke være syk i det hele tatt!.. Så utrolig irriterende noen ganger, når man bare forsøker å gjøre alt man kan for å bli bra – inkludert tilpasset trening for god blodsirkulasjon osv.

    Det er heldigvis mindre smerter nå, fordi jeg tar hensyn og tilpasser hele hverdagen og alt jeg gjør. Men man blir jo skuffet hver gang man tenker, kanskje jeg er bedre nå og forsøker å f.eks gå på kjøpesenter 20 minutter for å finne ut at man fortsatt får de samme smertene. :(

    Det er bare å ta tiden til hjelp og holde humøret oppe! :)

    God bedring til deg også! :)

  3. Janne sier:

    Det må være ekstremt frustrerende å ha det slik. Takk for at du deler din hostorie. Det er med på å skape større forståelse blant andre mennesker:-)

  4. linemarion sier:

    @Janne
    Hei Janne!

    Tusen takk! Du kan jo tenke deg selv, når man aller mest liker å være i farta og gjøre alle mulige aktiviteter! Men man må bare holde humøret oppe! :)

    Jobber iherdig med å få flere jenter med i AF igjen nå som jeg uansett ikke kan stille selv – så kanskje det ikke er for sent å dra frem poseringsbuksa igjen Janne?? ;) Push på de du kjenner – AF er tøft! :)

    Forresten, imponerende fysikk du fortsatt har, så de 3-4 øktene i uken holder nok lenge for deg og vedlikehold. :D Si ifra neste gang du er i Moss da! :)

    Ha en fortsatt god sommer!

  5. Jannicke sier:

    Hei! Veldig leit å høre om dine smerter! Dette hadde jeg faktisk aldri gjettet når det gjelder deg! ;) Men du belyser jo også alle sykdommer som ikke er «synlige», og det er jeg glad for! Det kan ikke bli sagt mange nok ganger. Jeg låner litt av teksten din. Håper det er greit! Og lykke til videre med den lille! Fortsatt god sommer!!!

  6. linemarion sier:

    @Jannicke
    Hei Jannicke!

    Nei, det er nettopp det som er problemet- man kan ikke se det, og man vil jo helst ikke være en sytekopp blant andre. Så da blir det at folk trekker egne konklusjoner og snakker nedlatende om deg til andre fordi de ikke har kunnskap eller forståelse.

    Bare lån du – koselig med en link tilbake. :)

    Håper alt er bra og ønsker deg fortsatt en super sommer! :)

  7. Janne Moland sier:

    Takk for det Line Marion:) Ei venninne av meg, Janne Skjønnhaug, er på diett nå faktisk, og hun skal stille i AF. Så det er bare å fortsette, så kan man jo håpe at det blir flere tøffe jenter som tørr å ta steget fra bodyfitness til athletic fitness :) AF er jo bare SÅ mye gøyere, bare synd de har fjernet chins, min deffinetive ynglingsøvelse :)

    Lykke til med graviditeten og den kommende fødselen forresten!

  8. linemarion sier:

    @Janne Moland
    Så gøy! :) Jeg håper alle «mine» 3 jenter fullfører og står på scenen i AF både i Askim og NM! Helt klart mye tøffere! ;) Men enig med deg – synd de kuttet chinsen som også var min soleklare favorittøvelse! Kan jo håpe de tar den inn igjen – tenk om de hadde lagt den etter roing og så dips til slutt! Haha – DET hadde blitt en real utfordring! :)

    Tusen takk for det! Det trengs (hakke tenner!). ;) Hvis du har noen gode og konstruktive råd på det område tas de imot med stor takk! Man hører jo så mye negativt hele tiden! :(

  9. Janne Moland sier:

    Jeg kan trøste deg med det at alle mine venninner som har godt trente kropper, inklusiv meg selv har hatt helt greie fødsler (Therese er et hederlit unntak med sistemann som hadde nærmere 40 cm i hodeomkrets….). Selv var mine fødsler unnagjort på henholdsvis 2 t 20 min på sykehus med førstejenta, og kun 25 min med sistejenta mi. Så det var klar, ferdig, ferdig for min del, og ikke syns jeg det var veldig ille heller. Vondt er det selvsagt, men når det er over så er også smerten over, og det går mye raskere når du har litt muskler å presse med vet du ;)

  10. linemarion sier:

    @Janne Moland
    Takk for kloke ord! :) Man får da satse på at all denne treningen også kan hjelpe til her! Og så er man jo kanskje mer vandt til smerte og presse seg selv. ;) Jeg skal for sikkerhets skyld måle hodeomkrets og bekken i uke 35 – så om alt er normalt og ser greit ut, så får jeg satse på at det blir klar, ferdig ferdig for min del også! :D

  11. Kristin sier:

    Hei! For et sinnsykt bra innlegg du har skrevet! Det var som å sitte å lese om seg selv!! Jobber selv i en aktiv jobb med stor belastning, overså først de smertene jeg hadde(har nå hatt de i 2 år!), men har nå sykemeldt meg 100%. Det er ikke så morro når sjefen din ikke skjønner hvorfor du skal trene når du er skadet, eller at kollegaer ikke skjønner at det er faktisk er slitsomt for deg å bare gå rundt på spiserommet, når du for de tilsynelatende fremstår som «frisk». Jeg elsker jobben min og mine kollegaer, men det er virkelig ikke så lett for alle å forstå hvordan smertene er. Du har virkelig klart å få det frem :)

    1. Cecilie2r sier:

      Samme her, Jeg har vært hjemme i 4 år nå, Jeg har leddgikt og har hatt følelsen av at legene er mer opphengt i mine røngten bilder istedenfor å skjekke andre ting, 4 år !!! Og ingen har skjønt en dritt om hvorfor jeg har vært hjemme, vondt i beina? ta deg sammen da, ta en paracet, det går over….. Jeg er så glad over å finne denne bloggen og vite at det er andre der ute med samme plager det er som å¨lese fra mitt liv også.. Overasket over at legene har latt meg gå så lenge uten å ha tenkt på å ta MR… bestilte MR selv av føtter ankler og knær og det viser seg at feilbelastning av føttene har gitt slitasje plager i knærne og anklene og har påleiringer og dritt over alt samt Plantar fasciitt på begge ben. På de fire årene har jeg blitt ganske ensom, jeg kjører å henter barn i bhg og skole og ellers er jeg hjemme. Ingen venner som gidder ringe meg mer fordi jeg aldri blir med på noe… jeg orker rett og slett ikke, hvis jeg drar det for langt klarer jeg ikke reise meg igjen etter å ha sittet i ro en stund, og menneskene rundt meg….. forstår heller ikke. og det er så trist å vite at folk ser på meg som en snylter av dimesjoner , hypokonder og en skikkelig Naver:( Sitter her med MR resultatet og tenker at legene kanskje burde ta i bruk MR litt oftere enn det de gjør med langtids sykemeldte, Jeg er nesten sikker på at jeg hadde vært tilbake i jobb for lenge siden om de hadde tenkt på en MR før jeg bestemte meg for å bestille det selv… Håper det lar seg fikse….

      1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

        Hei Cecilie!

        Leit å høre om situasjonen din. Minner mye om min egen mtp begrensninger i dagliglivet. Men det er da det er desto viktigere å finne ting du faktisk kan gjøre. For meg har f.eks styrketrening der jeg kan tilpasse ut ifra dagens form og velge mange sittende eller liggende øvelser vært en stor redning! I tillegg koser jeg meg mye på motorsykkelturer, da jeg ikke belaster føttene da. Som familie prøver vi også å finne løsninger som gjør minst mulig vondt for meg – vi kjører et sted hvor man ikke må gå så langt for å komme inn i skogen til en rasteplass og har med oss piknikk eller brenner bål der. Viktig å komme seg ut i frisk luft og røre på kroppen! Det gjør så godt for både sjel og kropp! Hvis du vil ha hjelp til å sette opp tilpasset trening kan du sjekke ut firmaet mitt http://www.gympartner.no. :)

        Ønsker deg riktig god bedring! :)

  12. linemarion sier:

    @Kristin
    Hei Kristin!

    Takk for koselig tilbakemelding! Godt å høre at man ikke er alene, selv om jeg ikke unner noen andre å være i samme situasjon. Det er virkelig frustrerende iblant, og det har tatt lang tid selv for de aller nærmeste å forstå, nettopp fordi man ikke kan klare å forestille seg hvordan det er å leve med slike smerter og hvordan det påvirker hele hverdagen hvis man ikke har opplevd det selv! Som du sier – man ser jo «frisk» ut, og det gjør vel saken ikke noe bedre.

    Men vi får kjempe, aldri gi opp og forsøke å holde humøret oppe! :)

  13. Marit sier:

    Hei

    Fint å lese om dette. Har hatt plantar f. i snart ett år, og har gradvis blitt bedre, men kan fortsatt ikke sykle, eller svømme noe særlig mer enn få minutter av og til. Løping, og å gå lange strekk er selvfølgelig utelukka. Jeg tenkte å spørre deg om du hadde tips til gode alternative oppvarmingsøvelser før styrketrening. (Romaskin funker heller ikke) På forhånd takk. :)

  14. linemarion sier:

    @Marit
    Hei Marit!

    Uff- leit å høre at du også sliter med det samme. Likevel godt du er på bedringens vei! :) Det er jo dessverre få øvelser sånn tradisjonelt sett som fungerer. Heldigvis går det greit å ro for min del så sant det ikke er en skikkelig dårlig dag – ellers så er lett sykling – gjerne uten sko og kun med fremre del av foten i kontakt med pedalene et alternativ.

    Det er noen steder som har en slik «armsykkel», hvor du sykler ved bruk av armene.

    Ellers kan du jo gå rett på lokal oppvarming med de øvelsene du skal ha, men vær veldig forsiktig – lette vekter og mange repetisjoner for å bli skikkelig god og varm før du setter ordentlig i gang. Hold gjerne på 5-10 minutter med dette før du løfter tyngre vekter. :)

    Lykke til og riktig god bedring! :)

  15. Marit sier:

    Tusen takk for svar, og god bedring til deg og :)

  16. Lill sier:

    Hei Line Marion!
    Ville bare takke deg for denne artikkelen. Det er første gang jeg har lest om noen andre som har det på samme måte som meg, og det var bare så utrolig deilig å «føle seg forstått»! Vi er flere der ute liksom!… :) Jeg har slitt med både tarsal tunell syndrom og plantar fasciitis i 2,5 år dessverre og skal nå snart opereres for tredje gang. Det gikk ikke helt min vei gitt…:) Og jeg vet så altfor godt hvor vanskelig det er å få forståelse blant familie, venner og kolleger. Man MÅ ha opplevd det selv, ellers har man ingen ide. Men dette inlegget ditt har jeg sendt til min far og mor, for å gi dem en bedre forståelse for hvordan det er å ha det slik som oss og for alvoret i situasjonen. Så for det vil jeg takke deg!! Masse lykke til! :)

  17. linemarion sier:

    @Lill
    Hei Lill!

    Synd å høre du har slitt med dette i så lang tid du også, men godt at innlegget mitt kan være til hjelp for å få bedre forståelse for situasjonen din. Kan jeg få lov å spørre deg om hvilke andre tiltak/behandlinger du har tatt før du ble operert første gang? Jeg er skeptisk til operasjoner…og bare det at du skal inn en 3. gang under kniven sier sitt. Arrvev er jo ikke akkurat en fordel heller og man er ikke garantert å bli bra etter en operasjon. I min situasjon nå blir jo også operasjon heller vanskelig med en liten en.

    Jeg går til ART klinikken nå og skal få justert sålene (som ikke fungerte i utgangspunktet!) og vurderer ny runde med trykkbølgebehandling etterfulgt av total hvile – beina opp!

    Ønsker deg virkelig lykke til med operasjon og håper alle gode ting er 3 for din del! :)

  18. Lill sier:

    Hei!
    Nå har jeg vist bloggen din til ei venninne også :) Det hjelper!
    Jo, jeg har prøvd alt som listes opp på sykdomssidene på nett; type manuellterapi, taping, kortisonsprøyte, avlasting/krykker, nedising, fotsenger, spesialsåler hæl, kremer osv osv. Etter 1, 5 år orket jeg ikke mer og var hos en fotkirurg på NIMI. Han så at det helt klart var behov for operasjon for Tarsal Tunell Syndrom. Så da gjorde jeg det, og ble kjempebra i den venstre foten. Men så…ble jeg verre i den høyre foten…. og etter 1 år på venteliste for operasjon på Ahus, ga jeg opp, og tok en ny operasjon på NIMI (samme, for TTS). Jeg har hele tiden, disse 2,5 årene slitt med plantar fasciitis samtidig, i begge beina. Men kirurgen på NIMI mente at en slik operasjon han skulle gjøre ville fjerne også dette problemet. Det gjorde det altså ikke. Så for meg er det «2 down, 2 to go»… Så den 3. operasjonen jeg nevnte, er for Plantar fasciitis. Ikke endelig bestemt, men meget sannsynlig. Venter ny MR i februar, så får jeg vite når jeg operere evt. Kanskje jeg blir helbredet i mellomtiden…vi får håpe det…hehe. Savner et normalt liv!!

  19. linemarion sier:

    @Lill
    Så bra! Det kan jo være vanskelig å sette ord på hvordan man har det, og da kan det jo hjelpe å vise til noe som er skrevet også om det er skrevet av andre hvis det gjenspeiler hvordan du har det. :)

    Jeg venter på nye såler/fotsenger nå og får strukket ut senene hos ART fysioterapeut. Hvis det ikke gir resultat, så prøver jeg trykkbølgebehandling igjen. Jeg gir i hvert fall ikke opp!!

    Ønsker deg fortsatt lykke til og håper du blir helt bra, slik at du kan få som du sier «et normalt» liv igjen! :)

  20. Lill sier:

    Du er kjempetøff!! Heier på deg og håper inderlig at det ordner seg og at du slipper mer drastiske inngrep!
    Tusen takk, og masse lykke til til deg også! :)

  21. Marit sier:

    Hei! (Igjen)
    Jeg har hatt en tendens det siste året, til å google plantar fascitt minst en gang i uka, i håp om å finne vidunderkuren. Har hatt dette i over et år nå, og er i full gang med å gå på veggen. Begynte med trykkbølgebehandling på mandag. Frykta at dette skulle være veldig smertefullt, men det gikk fint. Fysioterapeuten som utførte behandlingen tok det gradvis, slik at det omtrent føltes som en massasje til å begynne med før det avtok – og gjorde litt vondt, men ingen krise. Poenget: Jeg var helt fin i foten inntil etpar timer etter behandlingen, så er det tilbake. Men jeg skal altså på fire behandlinger til, og håper håper håper håper!!! det hjelper. Er spent på å høre om resultater av operasjoner for dette, regner jo med å måtte gjøre dette selv en gang… Lykke til, og jeg er glad for å ha dumpa borti denne bloggen. Det hjelper litt :)

  22. linemarion sier:

    @Marit
    Hei igjen!

    Flott du har startet behandling, men sørg for at beina får godt med hvile rett etter og dagen etter behandling også. Jeg har hatt kjempegod effekt av trykkbølgebehdnling i albuene, men null på beina…og det var kanskje fordi jeg måtte på jobb og stå i flere timer dagen derpå…litt enklere å «skjerme» albuene for belastning. Så prøv, så krysser jeg fingrene for deg!

    Jeg har nå fått nye fotsenger/såler og fortsetter til behandling hos ART for å strekke ut senen og løsne opp småbein i foten for mer funksjonell gange. Jobber selv meg å rulle foten godt når jeg går og har tatt i bruk nattskinne igjen for få tøyd senen mer og skal tøye dynamisk daglig.

    Håper det hjelper! Operasjon har jeg nemlig konkludert med at er utelukket med mindre det ser ut som resten av livet blir slik. Men har også innsett at det å jobbe mye som aktiv personlig trener på senter fast blir vanskelig pga mye tråkking og ståing på hard underlag. :( Men jobber videre med online personlig trening i Gympartner! :)

    Lykke til med behandlingen og håper du får trent litt likevel! :)

  23. Anita sier:

    Hei!
    Ønsker deg lykke til videre med dette!

    Jeg har selv plantar fascitt. Jobber som lab ingeniør, mye ståing (bare litt smågåing inne på laben) i vernesko. Fikk meg innleggssåler, men dette hjalp ikke. Nå er jeg imidlertid i svangerskapspermisjon og har kun litt smerter om morningene når jeg står opp. Er spent på hvordan det blir når jeg skal tilbake på jobb. Håper at det er borte, men er redd for at smertene skal komme tilbake. Ikke lett når det er travelt på en labb hvor det ikke er tillaget slik at man kan sitte å jobbe…..

    1. linemarion sier:

      Hei Anita!

      Takk for det! Synd å høre du også sliter med dette. :( Håper for din del at du unngår at smertene kommer tilbake når du er på jobb igjen.

      Jeg for min del har fått klar beskjed av orteoped at jeg pga min oppbygning av føttene er nødt til å finne meg en jobb hvor jeg ikke står på bena hele dagen. Og som PT blir jo det litt vanskelig mildt sagt! Jeg vil ikke bli en slik dvask «pengen-ut-av-vinduet» PT som holder på å sovne under timene sine…for TRO meg – de finnes og jeg har sett dem selv! Så jeg kommer til å fokusere på mitt eget firma Gympartner som online personlig trener fremover! :)

      Ønsker deg god bedring Anita og kos deg i permisjon! Er det ikke fantastisk? :) Lykke til også med den lille! :)

  24. Trude sier:

    Så fint å få lese historien din,,,,jeg har det nemelig mye på samme måte som deg.
    Har slitt med dette i mange mange år.
    Kjente meg veldig igjen i hvordan du beskrev smerter og hvordan det er å ha vondt hele tiden,og at d tærer på humøret .
    Må innrømme at tårene trillet når jeg leste innlegget ditt .
    Føler med deg…Håper vi blir kvitt smertene en dag.
    Trude

    1. linemarion sier:

      Hei Trude!

      Tusen takk for koselig kommentar. Men synd å høre du også sliter med dette. Etter utallige forsøk hos fysioterapeuter og ulike behandlinger skal jeg nå forsøke psykomotorisk behandling. Mange som har slike smerter blir faktisk bra at dette, og jeg har stor tro på at kropp og sinn henger sammen! :) Det er verdt et forsøk – kommer med oppdatering underveis, men ventelistene er jo lange. Så ting tar tid. Får bare leve i håpet enn så lenge, selv om det kan være vankselig.

      Håper du finner en løsning på dine smerter! God bedring!! :)

  25. Kristin sier:

    Hei!
    ÅÅå som jeg kjenner meg igjen i både din beskrivelse og de andres beskrivelse.
    Jeg har gått i over ett år med plantar fascitt i begge hælene- og nå vært delvis sykemeldt siden oktober. Med jobb i barnehage hvor det er mye gåing ble det etterhvert umulig å jobbe fullt.

    I begynnelsen tok jeg ikke dette så veldig alvorlig. Kjente noen som hadde hatt lignende smerter – og at det gikk over etter en stund. Etterhvert ble det imidlertid mer og mer plagsomt – Jeg skifta av andre grunner jobb i denne tida (fra friluftsbase med veldig mye gåing til småbarnsbase) – noe som gjorde at jeg hang med på jobb en stund til. Sommerferien var kjedelig. Klarte ikke å gå på turer som jeg liker – og ble veldig rolig (Og kiloene kom krypende på de også)

    Jeg er 40 år og har med normalt kosthold klart å holde vekta nogenlunde stabil (selv om jeg gjerne vill ha gått ned 5-10 kg)- gjennom den aktiviteten jeg har vært vant med på jobb. Men gjennom å være nødt til et roligere liv pga de forb… føttene – så har vekta gått helt feil vei – og det har istedet kommet på 5-8 kg.

    Vel – men jeg tok altså kontakt med lege sommern 2010 – og fikk henvisning til å få laget meg såler – og tips om trykkbølgebehandling. Fikk noen andre slags såler av fysioterapeut – som forklarte at antagelig det var en feilstilling i føttene mine (feil i stortåleddene) som gjorde at jeg hadde fått plagene.
    Sålene kjentes gode med det samme – men plagene fortsatte. Det ble så noen trykkbølgebehandlinger – ..som ikke hadde noen virkning. Jobba fullt i denne tida – og ble 100 % sykemeldt for å teste om det skulle gjøre at trykkbølgebehandlinga virka …. Trodde det først – men så var det tilbake i det samme. Jobba ei stund to dager dager i uka (fullt de to dagene) men etter jul har jeg kun jobba ca 3 timer hver dag.
    Og jeg har trent sykling, svømming og styrke siden september/oktober.

    Smertene har bare blitt værre. Men jeg fungerer på jobb i den tida jeg er der. Og nogenlunde hjemme med mine tre barn som er her annenhver uke.

    Men jeg er så sliten og lei.
    Gå i butikker er et mareritt.
    Når ungene skal kjører hit og dit… Inn og ut av hus og bil. Alt er et slit. Og som både du og andre sier – Det tærer på humøret. Og hvordan kan jeg for eksempel planlegge noe….?

    Vekta har bare gått minimalt ned. Jeg har vært flinkere med treninga siden februar
    og trener nå 3-5 ganger i uka. …

    Jeg har også fått laget noen andre slags såler – uten bedring og har blitt henvist til spesialtist for å vurdere operasjon. Ringte idag for å høre hvor lenge jeg må vente for å komme inn til undersøkelse – men kunne ta måneder sa de! Så nå blir det å velge et annet behandlingssted…. Enn om legen min hadde sendt henvisninga et annet sted med det samme da!
    Ønsker jo helst ikke å operere – Men hva skal jeg gjøre da – om det ikke går over!. Hva da med jobb og inntekt ? Og vil det bli bra med operasjon??

    Jeg vil også leve et vanlig liv hjemme. Kunne ta med ungene mine på skitur og gåtur – ög gjøre husarbeid uten utallige pauser – noe jeg ikke klarer nå! Blir frustrert og er så vanvittig misunnelig på alle de som kan gå uten problemer.

    Kristin

    1. linemarion sier:

      Hei Kristin!

      Synd du sliter med dette – og det tærer på humøret! :( Håper du er blitt noe bedre, men kanskje tipset fra Marte under kan hjelpe? Det er i hvert fall verdt et forsøk!

      Ønsker deg god bedring og lykke til – må vi alle bli helt bra igjen!! :)

  26. Marte sier:

    Hei
    Takk for et veldig bra og sakelig side! Du beskriver det svært bra, kjenner meg velidg godt igjen!

    Har slitt med dette i flere år grunnet feilstilling i føttene og relativt aktive jobber. Har vært sykemeldt av og på nå siden januar. Jobber som kroppsøvingslærer og det er jo litt problematisk å bare sitte å se på elever og ikke undervise. Har også grupetimer på et lokat treningssenter, men de siste mnd har jeg ikke en gang kunnet sykle!

    Startet med trykkbølgebehandling og såler i november 2010. Eneste effekt var mer betennelse og delvis sykemeldng. I februar fikk jeg en korisoninnjeksjon som bare gjorde det hele enda værre, og jeg endte opp på krykker og med store hevelser under foten. Alt dette foregikk via fastlege og ortoped.

    Men så fikk jeg tips om å gå til naprapat. Han har nå fått vekk størsteparten av betennelsen etter fem behandlinger, en hver uke, og jeg er tilbake på jobb.:-) Behandlingen er svært smertefull, men verdt det! Han maserer, tøyer, har stukket nåler og sett på rygg/nakke/bekken. For de som har problemer og ikke finner riktig behandling anbefaler jeg dette! Noen kan også få denne behandlingen igjen på helseforsikring. Aner ikke hvor mye penger jeg har brukt på ulike behandlinger.

    Fastlege og ortoped mente det var helt rett å prøve naprapat når deres behandling ikke hadde noe virkning.

    En del av bahandlingen gjør jeg selv hjemme:
    - Tøyer under fotsåle, ligger på magen settet tær i gulv og presser hæl bakover.
    - Strekker leggmusklatur.
    - Strekker akilles.
    - Står i trapp på kanten. slipper helen rolig ned så langt jeg kan og presser opp (hjelper til med «frisk» for på veien) til normalstilling 90 grader i ankelledd (Løfter ikke videre opp på tå!). Dette er den mest effektive, men også mest smertefulle øvesen i starten.
    -Den siste øvesen står jeg å masserer fotsålen ved å tåkke på en golfball. (Det kan trigger mer betennelse så ikke gjør dette uten avklaring fra fagfolk!)

    Lykke til alle sammen!

    Hilsen Marte

    1. linemarion sier:

      Hei Marte!

      Tusen takk for det! Det er tydelig noe mange flere enn man er klar over sliter med, men slik er det jo ofte med sykdom som «ikke synes». Og i hvert fall om man prøver å unngå å klage og syte over smertene hele tiden i tillegg.

      Syns tipset ditt er veldig bra! :) Å tøye er en viktig del av mange typer behanlinger og dette kan man jo gjøre hjemme gratis. Det vanskelige er å få gode rutiner på det, men prøv! Naprapat kan være et godt alternativ til tradisjonell medisin, og ofte så er det aller viktigste at man har tro på behandlingen. Tro kan flytte fjell! :) Er vel kun det og healing som står uprøvd, men det skal absolutt sjekkes ut. Man kommer til et punkt der man ønsker å prøve ut hva som helst for å bli bra! ;)

      Lykke til du også – god bedring videre!

  27. Anders sier:

    Hei!
    Her var det lett å kjenne seg igjen….for ett år siden hakket jeg på en spade med høyre foten. Fikk vondt, men tenkte ikke mer over det. Begynte så å gå raske turer, på asfalt – og med dårlige joggesko. Etter første tur hvor jeg jogget begynte det å murre under foten. Om morgenen kjente jeg stikksmerter foran hælen, men disse ble borte på den ti minutter lange turen til toget. Men neste ag var smertene tilbake.

    Oppsøkte etter hvert en ortopediklinikk i Oslo, og fikk såler og time til trykkbøgebehandling i september. I mellomtiden ble ting bedre, og da det var tid for trykkbølgetime i september, tenkte jeg at jeg kanskje ikke trengte den. Noen dager før hadde jeg imidlertid kjent murring også i venstre fot, og det var dette som gjorde at jeg tok timen likevel. Jeg tenkte at jeg uansett ikke kunne gjøre ting værre…..Mitt livs største tabbe!!?

    Etter første trykkbølgebehandling ble det umiddelbart bedre, for så å bli MYE værre. Jeg fortsatte å prøve, for jeg stolte på fagfolkene, men det samme skjedde hver gang. Dessverre behandlet jeg også venstre fot. Etter andre behandling lot jeg meg overtale til å prøve fotsenger. Nok en gedigen tabbe. Smertene med fotsengene ble ubeskrivelige, og jeg måtte stadig justere sålene, uten særlig bedring. Je brukte sålene til januar, da jeg for første gang oppsøkte kirurg ved NIMI. Han ba meg kaste sålene som han mente var verdt ca kr. 0.-, og som jeg hadde gitt 1700.- for.

    Det var deilig å bli kvitt sålene, men nå hadde jeg lagt meg til feil gåsett, og gikk helt på siden av føttene. Det var dråpen. 8. februar i år opererte jeg høyre fot. Jeg kasta krykkene for noen dager siden, men jeg er IKKE bra……………….bare helt ekstremt fortvila. Kirurgen mener det har gått bra, og riktignok er det tegn som tyder på det – det er feks ikke samme smerte når han idag trykker på visse punkter under foten, og jeg kan tydelig bøye foten mer enn før. Tidsperspektivet på operasjonen var smertefrihet etter 3-5 mnd, så det kan fortsatt være at det bedrer seg – men SLITENHETSFØLELSEN jeg hadde i hælen før operasjonen, er om mulig enda værre. I venstre fot også. Har belastet denne litt ekstra, og har trådd feil på denne og.

    Spørsmålet nå er: var dette vellykket, og er smertene nå grunnet feil fotsstilling over tid – eller har det hele vært forgjeves? Jeg må iallfall vente to måneder til for å være sikker………

    Det føles lett å knekke sammen når man liksom skal være mann, og må sette bort dekkskiftjobben til andre. Det føles enklest å grine når jeg ikke klarer å følge sykkelen til dattera mi som vil lære seg å sykle. Men jeg nekter å gi opp. Er for tiden hos naprapat (fikk betennelse i armene pga krykkebruk..ja, det er lov å le!) og han har tatt tak i bena også. Han knar så jeg hyler på benken. Hjemme venter balanseputer, fotruller, fotbad, sirkulasjonstrener…you name it, I got it!

    Eneste jeg ikke har prøvd er kortison. Har hørt for mye negativt om det. Nei, går ikke dette så opererer jeg nok igjen – kanskje i utlandet. I mellomtiden prøves det meste.

    Lykke til alle sammen – you`re not alone;)

    1. linemarion sier:

      Hei Anders!

      Tusen takk for at du delte din historie med oss! Jeg kan forstå at det kan kjennes ekstra ille å være mann i en slik situasjon, siden man blir utrolig sårbar av kroniske smerter og ikke lenger klarer arbeidsoppgaver som ofte er forventet at mannen skal gjøre. Det er ille uansett, men jeg tror det er ekstra ille for de (meg selv inkludert) som liker å gjøre ting selv og hvor store deler av livet handler om å være i aktivitet!

      Var selv til lege igjen for et par dager siden og jeg ble nå anbefalt kortison jeg også. Problemet er jo at kortison ofte kun kamuflerer problemet – man tror man er fin igjen – er aktiv og bruker beina mer…og vips når virkningen av kortisonet er ute så er man 100 reiser verre igjen! :( Da er det bedre å kunne lytte til kroppens signaler og tilpasse etter smertene.

      Nå har det jo gått enda litt tid fra operasjonen…hvordan er tilstanden nå?

      Selv skal jeg nå faktisk prøve psykomotorisk behandling hos fysioterapeut – blir jo til at man prøver alt til slutt! Snart er det bare healing igjen…og jeg begynner å bli åpen for å prøve det også dersom alt annet feiler. Men en ting av gangen.

      Håper du føler deg bedre! Nå går vi i hvert fall lysere tider i møte og det er deilig å bare sitte ute og nyte frisk luft! :)

      Fortsatt lykke til!

  28. Marit sier:

    Hei igjen!

    Status: Jeg har prøvd fotsenger, kortison, ditt og datt, og nå til slutt trykkbølgebehandling. Det funka ikke. Til en viss grad noe smertelindrende de første minuttene etter behandling, men ingen effekt utover det. Har vært på Nimi, der sier spesialisten at operasjon er eneste utvei dersom jeg ikke ønsker å leve med smertene resten av livet… Så blir jeg usikker, da. For det første koster det endel penger. For det andre, vet jeg jo ikke om det er verdt det etter hva jeg leser på nett. Det virker logisk at det skal bli bedre da selve operasjonen går ut på å slakke senen under foten. (Den er helt i spenn nå) Det ble og sagt at jeg måtte holde foten totalt i ro i 14 dager. (og gradvis opptrening i 3 måneder) Etter det du forteller, Anders, så ser det jo ut til at man er avhengig av krykker mye lenger enn to uker. Redd for å bruke krykker over for lang tid, pga at det friskeste beinet ikke tåler så altfor mye mer belastning. SUKK! Blir sprø, jeg! :)

    1. linemarion sier:

      Hei igjen!

      Tror nok jeg står over kortison selv. Har hørt om så mange som har forsøkt dette både på disse plagene og lignende plager i skuldre, albuer osv. uten særlig hell…heller tvert imot! Som jeg nevnte over i svaret til Anders, så skal jeg nå prøve psykomotorisk behandling hos fysioterapeut og så tror jeg neste stopp er healing om det ikke fungerer. Alt skal prøves!

      Operasjon mente min fysioterapeut ikke hadde noe for seg, for vi klarte å få senen mye slakkere ved manuell behandling (ART), men selv om den ble slakkere og jeg brukte tilpassede fotsenger, rullet foten når jeg går også innendørs over korte strekninger, tøyer osv. så fikk jeg smerter. Av og til så vondt at bare det å ha på en sokk var smertefullt!

      Men kirurgen mente jo etter å ha sett på foten min i 30 sekunder at operasjon var eneste utvei….så ikke rart man blir skeptisk! Min mening er at en operasjon vil være kortvarig utvei…så lenge man har en konstruksjon i foten som eventuelt skapte problemet i utgangspunktet så vil det jo kun på kort sikt hjelpe å slakke på senen ved operasjon. Hvis foten ellers er lik vil mest sannsynlig problemet komme tilbake igjen om noen år… Det er i hvert fall logisk. Det blir ingen operasjon på meg i hvert fall…da tilpasser jeg heller livsstilen, for jeg har ingen tro på at det vil bli bedre på lang sikt med å operere.

      Uansett hva du velger, så ønsker jeg deg lykke til videre! :)

  29. Lise sier:

    Sier bare en ting: Trykkbølgebehandling. Funker sååå bra.

    1. linemarion sier:

      Takk for tipset, men dessverre har jeg ikke hatt noen effekt av trykkbølgebehandling mot smertene under føttene og flere med meg som kan sees fra andre kommentarer. Supert når det fungerer, men er ikke alltid sikkert det har effekt. :(

  30. Anders sier:

    Hei igjen! Mitt forrige innlegg var veldig negativt. Derfor, men ikke bare derfor, skal jeg være mere positiv idag. Det har nemlig gått riktig vei siden sist! Vil si jeg er blitt 30-35% bedre på disse ukene faktisk. Hva har skjedd? For det første er smertene fra operasjonen på vei bort. I tillegg har jeg….

    1) …nå hatt fire behandlinger hos naprapaten, og det virker, uten tvil
    2) …kjøpt en sirkulasjonstrener fra Enklere Liv. Bruker den ca en time om dagen.
    3) …konsekvent brukt et par sko fra New Balance, kjøpt på Löplabbet. Den heter New Balance 859, og er svart. Fikk den spesielt anbefalt for plantar fascitt.
    4) …syklet en mil 2-3 ganger i uka
    5) …begynt å fokusere på blodgjennomstrømning/sirkulasjon. Alt som kan øke denne, må være bra. Massasje f.eks. Og jeg har drukket vann som aldri før, og tatt Omega3, Spirulina, brennesle, magnesium etc etc…

    Det som IKKE har funket siden sist:: bandasjering, hælkapper, Glagla-sko, trange sko. Har prøvd såler med vann, men det ble trangt i skoen. Vil likevel ikke avskrive disse helt enda. Det finnes en Grete Waitz-såle på 6mm, men den er veldig flat og vil kreve god plass i skoen. Kanskje jeg prøver den.

    Nå har jeg trua, for første gang på lenge. Jeg har nesten ikke vondt når jeg går, og kan gå et godt stykke før smertene kommer. Butikk-kø er fortsatt vondt, men jeg har ikke lenger lyst til å myrde gamla foran meg i køen. Mao er dette også mindre vondt. Hovedpri er å fortsette hos naparapaten, hur lenge som helst. Back-up plan nå, hvis utviklingen stanser; utralydbehandling, evt. vakuumterapi. Sistnevnte behandlingsform starter jeg med til uka, for musearmen min (og derfor bør jeg ikke skrive mer nå;))

    Fortsatt god bedring til alle!

    1. linemarion sier:

      Hei igjen!

      Så flott å høre du har blitt bedre! :) Får virkelig håpe operasjonen har fungert og vil gi mer og mer smertelindring jo lenger tid det går fra selve inngrepet. Tenkte å komme med et oppdateringsinnlegg snart for min egen del, for makan til forskjellige råd og meninger i histen og pisten blant legestanden skal man lete lenge etter!

      Krysser fingrene for deg og at du snart lever et smertefritt liv igjen! :)

  31. Hans Olav sier:

    Veldig bra skrevet, dette er presist slik jeg har hatt det i 1,5 år nå. Utrolig kjip situasjon å være i, ihvertfall når jeg er i et yrke som er avhengig av at føttene skal være friske.

    Jeg har vært hos leger, ortopeder og fysioterapeuter men det er ikke lett å få en presis løsning på utfordringen. Blant annet har jeg vært hos to toppleger her i Oslo, en fra Olympiatoppen og en fra NIMI, og de ga to forskjellige svar til meg. Den ene nevnte at operasjon av senen under foten kunne hjelpe, mens den andre mente operasjon var absolutt ikke et alternativ. Han trodde at å trene seg gradvis opp igjen var løsningen. Dette gjør det ikke lett å være pasient, men det har ikke blitt operasjon på meg.

    Jeg har prøvd med enkelte behandlinger (innleggssåler fra NIMI, PRP injeksjon, trykkbølger) underveis i i tjenesten, men dette har ikke fungert. Det skal sies at jeg kun i noen grad avbelastet føttene mine under disse behandlingene.

    I starten kom smertene kun under/etter lengre løp/marsjer, og når jeg stod oppreist over lengre tid, men nå kjenner jeg det så og si konstant. Jeg må også – som du nevner – heve føtta slik at de ikke er i forbindelse med gulv og harde flater nå jeg er i ro. ”Kan ikke” gå med føtta uten noen form for sandaler/sko med demping inne, og har funnet at dempingen i crocs har vært det beste for innebruk.

    Nå har jeg drevet med akupunktur (som også innebærer noe massasje-sirkulasjon) et par uker, og trappet betraktelig ned på fysisk aktivitet. Noe progresjon er å se, men det går vanvittig treigt og i veldig liten grad. Om det er nedtrappingen på aktivitet, eller om det er det OG akupunktur behandlingen som har gitt litt fremgang er vansklig å si. Jeg har presset meg en god stund med disse smertene nå, som har resultert i smerter/stivhet i både hofte og rygg. Derfor går jeg også til behandling hos manuell terapeut.

    Rådet mitt til dere som føler at dere kjenner dere igjen i det samme som står skrevet her av Line Marion, er å ta tak i det så fort som mulig. Avbelast føtta, tren alternativt og tenk helse. Selve behandling av skaden er jeg selv usikker på. Forebyggende mot skaden er variasjon både av aktivitet og underlaget du trener på (helst unngå asfalt osv), og godt fottøy/såler er veldig viktig.

    Nå håper jeg at tiden jeg har fått for å bli frisk er nok, slik at jeg igjen kan fortsette å drive med det jeg brenner for.

    Håper det går bedre med deg og dere!

    1. linemarion sier:

      Hei Hans Olav!

      Takk for at du deler din historie og erfaringer med oss! Jeg føler virkelig med deg, spesielt når man må sette til side ting man virkelig brenner for! Dersom man har et aktivt liv i utgangspunktet og/eller et yrke som krever aktivitet så er nok denne type lidelse ekstra ille. Jeg føler det i hvert fall slik selv. Man må gi avkall på mange ting som gir en glede. Men det handler jo om å aldri gi opp – å finne alternativer som du sier og holde motet oppe ( ikke alltid like lett, men man må prøve så godt man kan!).

      Jeg har nå bestilt MR (endelig…på eget initiativ…hallo, men burde ikke det være nr. 1 undersøkelse når smertene går ut over jobben din?!? Jeg bare spør…!), siden noen sier en ting og andre noe annet om hva som er årsaken til smertene. Nå ønsker jeg å få det svart på hvitt og finne løsninger deretter. Kommer med et oppfølgningsinnlegg snart, så håper jeg de finner gode svar fra MR på fredag.

      Foreløpig for min del er det kun avlastning som hjelper, men man blir jo nesten litt smågal av å bare sitte på rumpa! ;)

      Takker så mye for kommentaren din – viktig å belyse at dette er et ganske utbredt problem og at det kan ramme både aktive og mindre aktive…og man faktisk blir ganske preget av tilstanden selv om man ikke ser syk ut.

      Ønsker deg riktig god bedring så lenge – oppdater gjerne dersom du finner noen behandling som gir god effekt! :)

  32. Frank Tindvik sier:

    Hei Line Marion, og andre bidragsytere her:)
    Jeg er en 29 år gammel mann, som for ca tre uker siden fikk beskjed av min fastlege at jeg har Plantar Fascitt. Etter å ha lest alle innleggene her, forstår jeg jo at dette er noe skikkelig djevelskap.

    Jeg dro til legen få dager etter at smertene i foten inntraff, da jeg driver med idrett (skøyteløper) og ønsker å få dette undersøkt så raskt som mulig. Jeg synes for så vidt det var litt rart at legen ikke sendte meg i MR før han ga diagnose, men det er kanskje ikke nødvendig!?

    Så langt har jeg gått på en runde med betennelesdempende, og hatt tre trykkbølgebehandlinger. Smertene er ikke så akutte som da det inntraff, men så har jeg da også justert aktivitetsnivået mitt siden jeg fikk beskjed av legen. Jeg trener normalt 5-6 dager i uken, men har de siste ukene redusert til 4 økter i uken – og da unngåt alt som gjør vondt (dvs. løping, spensthopp, knebøy, utfall etc). Slik situasjonen er nå er det smertefullt bare å stå og gå, så alt av trening som belaster føttene er uansett uaktuelt.

    Sykling derimot, gjør jeg mye av. Sykler turer på 6-8 mil minimum to dager i uken, og det har gått fint. Jeg får ikke direkte vondt av dette, men kjenner en «stikkefølelse» i føttene rett etter sykkelturen. Jeg bruker sykkelsko- og pedaler, og lurer litt på om noen har erfaring med bruk av dette i kombinasjon med denne tilstanden i foten? Føler meg litt usikker på om syklingen egentlig kan bidra til å holde foten vond?! Ønsker å tro at sykling er harmløst, da det akkurat nå er det eneste jeg får gjort av trening som er spesielt relevant ift idretten jeg driver.

    Føler meg også veldig usikker på om jeg skal fortsette trykbølgebehandling, og om jeg skal prøve kortison eller naprapat. Som innleggene her inne, varierer rådene jeg har fått veldig.. Målet mitt er at jeg skal kunne være på isen når sesiongen starter i midten av oktober, og at jeg skal kunne trene og konkurrere gjennom sesongen uten for mange plager. Men det kan virke litt urealistisk, basert på innleggene her? Jeg reiser snart på 14 dagers ferie til Asia, og håper å få avlastet foten mye da. Noe gåing blir det jo, men smertene begrenser vel mengdene av seg selv.

    Alle tips tas imot med stor takk – også ift, såler, som jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne med. Jeg forsøker å gå i Nike Shox etc på jobb, men det fungerer ikke optimalt det heller. Kanskje treningsskoene (Asics Nimbus) er et bedre alternativ også i hverdagen?

    Med ønske om god bedring til alle!

    Frank

    1. linemarion sier:

      Hei Frank!

      Takk for innlegget ditt, men som med alle andre som har kommentert; utrolig synd å høre at du også sliter med denne «ondskapen». For det er virkelig det det er! :( Ingen vits i med «sugercoating».

      For deg som er aktiv utøver også er det spesielt ille som jeg har nevnt før. Er man vandt med en aktiv hverdag, blir dette ekstra vondt å oppleve. MEN det er da man må finne alternativer. Skrev nylig i et innlegg hvor jeg også nevner sykling (nederst): http://www.linemarion.no/motivasjonstips

      For meg fungerte det fint å sykle, ingen smerter underveis og heller ingen økte smerter enn det som er der fra før etter turen. Syklet nå med sykkelsko (i fjor brukte jeg vanlige sko) og følte det hjalp. Festet «klipsen» så langt frem som det var mulig og sørget for å unngå å tråkke med hælene.

      Skal skrive et nytt innlegg i dag om utviklingen min og mine erfaringer den siste tiden – så følg med.

      Vil bare nevne for deg et råd jeg fikk: Nike Shox er ALTFOR stive for folk med Plantar Fascitt og kan være med på å opprettholde smertene. Hadde noen fortalt meg det for 2 år siden…! Dra til Løplabbet e.l. og få hjelp der med sko tilpasset plantar fascitt er mitt tips. Og skal du prøve kortison må du gjøre det nå som det er ferskt – går det for lang tid vil ikke kortison ha noen effekt visstnok.

      Ønsker deg riktig god bedring så lenge! :)

  33. Frank Tindvik sier:

    Hei igjen Line Marion, og takk for svar:)

    Jeg var på NIMI i går, hvor de gjorde ultralyd av føttene for å kunne fastslå diagnose. Legen sa da at jeg IKKE har plantar fascitt – hvilket jo er veldig gode nyheter. Visstnok har jeg væskeansamling i begge føttene, trolig som følge av overbelastning over tid. Regner jo med at jeg kan ta dette for «god fisk» – ultralyd skal vel være en god metode for å kunne se skader i bløtvev.

    Legen på NIMI anbefalte avlastning de nærmeste ukene, slik jeg for så vidt allerede har gjort. Samt at han sendte meg med meg to hælkopper i gummi til å ha oppi skoene. De kjennes veldig gode ut. Jeg kjøpte også et par sko i går som virker veldig gode og myke å gå i: http://www.oslosportslager.no/produkt/nike-lunarglide-2-lopesko-herre-24022.aspx. Enig med deg Line Marion – Shox er alt for hardt. Jeg har merket det selv. og skal legge de langt bort for en stund.

    Ved NIMI har de også ortopeder som lager custom made såler til foten, noe legen mente jeg kan prøve dersom jeg ikke blir markant bedre ila de neste 2-3 ukene. For øvrig er det jo tankevekkende hvordan en fastlege deler ut diagnosen «plantar fascitt» uten grundig undersøkelse. De fire behandlingene jeg har hatt med trykkbølge har jo vært bortkastet i så måte. Vil råde andre som ikke har vært hos NIMI til å dra dit dersom de ønsker hjelp til å finne ut av ting. Jeg følte i alle fall at jeg ble tatt på alvor der, og de er jo idrettsmedisinere som forstår seg bedre på folk i aktivitet enn ordinære fastleger har jeg inntrykk av.

    Spent på utviklingen fremover, føttene er jo fortsatt vonde – og symtommessig minner det jo veldig om plantar fascitt. Men skal avlaste og stole på NIMIs funn, og satse på at dette går over etter hvert. Spent på din neste oppdatering Line Marion.

    I mellomtiden – god bedring alle sammen og lykke til.

    Frank

    1. linemarion sier:

      Hei igjen!

      Flott du fikk så rask avklaring og vi får virkelig håpe det går enda raskere over! Du har jo tatt alle forhåndsregler og reagert raskt etter at symptomene gjorde seg gjeldende, så det bør være gode sjanser for at ting løser seg! :)

      Du kan lese «oppfølger» innlegget mitt her: http://www.linemarion.no/plantar-fascitt-snart-2-r-etter

      Min konklusjon foreløpig er at teip hjelper på å gå normalt og på den måten fjerner «rusk i maskineriet» som opprettholder tilstanden, men at jeg må omstille meg og nå forsøke å leve et aktivt liv med smertene. De vil være der, men forverres ikke ved enkelte aktiviteter som sykling, kitesurfing med våtsko, teiping og hælkapper av gummi i skoene, samt noe styrketrening (men ingen direkte vektbærende øvelser for beina). Derfor gjelder det å forsøke og leve livet sitt slik man ønsker så langt det lar seg gjøre og gjøre ting som gir glede og får tankene over på noe annet enn smerte. :)

      Ønsker deg riktig god bedring videre og håper du er godt på vei alt!

  34. Iris Maria sier:

    Hei Line Marion. Endelig finner jeg noen som sliter med det samme (misforstå meg rett), og jeg kjenner meg igjen i absolutt alt når det gjelder hvordan du beskriver det å leve med plantar fascitt. Jeg fikk de første plagene i 2005 og er ENDA ikke blitt frisk. Nå er det nesten sånn at det er en selvfølge å leve med det, at smertene som følger med har blitt en del av hverdagen… Hvordan er egentlig livet uten??! Har prøvd alt fra massasje, trykkbølgebehandling, betennelsesdempende og såler spesiallaget fra ortoped, til alle mulige slags sko – ingenting har hjulpet. Takk for at du deler dine erfaringer. Nå vil jeg forsøke – for ørtende gang, å bli bedre. Ha en fortsatt fin sommer!

    1. linemarion sier:

      Hei Iris Maria!

      Takk for det! :)

      Igjen, synd å høre at det er flere som er så sterkt plaget av dette og over så lang tid. Det er da det gjelder å prøve å leve med smertene på best mulig vis…og det er ikke alltid lett!

      Du kan jo lese oppfølgningsinnlegget mitt her dersom du ikke allerede har gjort det: http://www.linemarion.no/plantar-fascitt-snart-2-r-etter

      Jeg for min del tror dette sitter dypere, ala revmatisme av noe slag, og forsøker nå å leve livet så aktivt som det lar seg gjøre uten å tenke på at dette kan gjøre det verre…fordi det holder seg konstant uansett hvor mye man avlaster osv!

      Ønsker deg lykke til og forsøk å leve livet fullt ut! :)

  35. Anders sier:

    Hei Line Marion, og takk for et meget interessant «oppfølgingsinnlegg»! Om jeg skulle skrevet noe lignende om meg selv nå, tror jeg at nesten hvert ord ville ha vært likt. Jeg hadde fremgang en stund, og begynte å tro på bedring, men det har stagnert.

    Om fettputene: min kirurg ved NIMI har vært inne på dette. Han tapet bena slik som du har gjort, men det var bare ubehagelig for meg. Han har nevnt at det finnes såler for dette (også), men jeg har ikke prøvd dette enda.

    Da jeg kom til det du skrev om smerter i fingrene, reiste hårene i nakken seg – for jeg har nøyaktig det samme. Venstre og høyre pekefinger gør vondt, og det går ikke over. Far, onkel og tante har giktsmerter i fingerene, men de fikk det først i 50-årene. Jeg har bestilt time for utredning for revmatisme. Har hørt at revmatisme kan begynne med dobbeltsidig plantar fascitt, men vet ikke om det er riktig.

    Om kort tid begynner jeg på behandling hos Aktiv Helse på Bryn. En kiropraktor der har gitt meg håp, for han har en måte å behandle på som jeg ikke visste om. Kort sagt handler det om bruk av et verktøy som trenger dypere inn i foten enn hva en naprapats fingre klarer. Kommer tilbake til dette etter hvert.

    Men så er spørsmålet da; er det revnede fettputer eller plantar fascitt som er problemet her? Eller begge deler? Det kan være det siste, for jeg fikk jo denne herligheten ved å sparke på en spade, og hvem vet hva slags skade jeg egentlig påførte meg da…Skal på MR onsdag, så får vi se om noe synes.

    Idag fungerer jeg nogenlunde greit innendørs med tøfler og Grete Waitz såler (6mm), og jeg kan gå 4-500 meter ute (med de riktige skoa) før smertene kommer. Oppvasken tar jeg fortsatt ikke…;)

    Hjertelig takk for denne siden, og god sommer! Vi prates.

    1. linemarion sier:

      Hei igjen Anders!

      Hyggelig å høre at du setter pris på siden min! :) Du kan jo spandere en «kaffekopp» på meg nederst i innlegget for å støtte hvis du vil. :)

      Skremmende at så mange plages så sterkt av dette uten å få skikkelige diagnoser og hjelp. Revmatisme kan starte med smerter i føtter, og sprer seg jo ofte til andre ledd. Jeg for min del har også gikt i familien og tror dessverre dette bare er forløpet til noe verre ettersom jeg blir eldre. Men da er jo i hvert fall trening viktig! :) Har forsonet meg med at det holder seg nogenlunde stabilt – litt bedre noen dager, så verre igjen uten å se noen sammenheng mtp aktiviteter eller stillesitting. Så nå gjelder det å forsøke å få tankene bort fra smertene og leve livet slik jeg ønsker så langt det lar seg gjøre selvsagt. Enkelte ting er fortsatt for vondt til at jeg holder ut, f.eks å gå eller stå lenge av gangen (dvs mer enn noen få minutter). Man kan bare ikke la smertene styre livet sitt har jeg bestemt meg for!

      Er spent på behandlingen du går til nå, så hold oss oppdatert!

      Ønsker deg selvsagt lykke til og en riktig god sommer så lenge! :)

  36. Anette Gulbrandsen sier:

    Hei :) Kjenner meg igjen i mye du skriver. Jeg har hatt smerter i snart 14 år, prøvd alt av behandling, alt på egen bekostning og har tapt mye inntekt i disse årene. Leger har vært uenige, men helspore er funnet på ene foten. Ingenting synes på MR, skikkelig frustrerende. Liker godt å trene styrke moderat, og er glad for å ha gjort dette, da jeg aldri har hatt andre skader i forbindelse med mitt yrke (institusjonskokk), mange får rygg/arm-problemer med de tunge løftene.
    Jeg får mest smerter ved belastning, og noen ganger har jeg smerter fra dagens begynnelse.
    Smertene kom etter mye jobbing som lærling, samtidig som at jeg da begynte å jogge på asfalt med feil sko. Har i tillegg tung beinbygning og har litt lett for å legge på meg, så jeg føler til tider at jeg burde gå ned mange kilo, noe som ikke er enkelt heller. Det eneste som ikke gjør vondt idag er jogging i skauen, noe jeg prøver å gjøre så mye jeg kan. Orker kun gå i dyre joggesko til vanlig, men får vondt fort likevel av asfalt/betong-underlag.
    Nå vurderer jeg operasjon, selv om det er uenighet om hva jeg har, for jeg orker ikke mer. Er redd operasjonen kan gjøre ting verre, men det er jo allerede plagsomt.
    Håper du har løst problemet med føttene dine :)
    Mvh A.G.

    1. linemarion sier:

      Hei!

      Takk for omtanken! :)

      Som jeg svarte til Iris over: synd å høre at det er flere som er så sterkt plaget av dette og over så lang tid. 14 år er drøyt lenge å gå med daglige smerter…man forstår det ikke før man opplever det selv. Men, det er da det gjelder å prøve å leve med smertene på best mulig vis…selv om det ikke alltid er lett!

      Du kan jo lese oppfølgningsinnlegget mitt her dersom du ikke allerede har gjort det: http://www.linemarion.no/plantar-fascitt-snart-2-r-etter

      Jeg for min del tror dette sitter dypere, ala revmatisme av noe slag, og forsøker nå å leve livet så aktivt som det lar seg gjøre uten å tenke på at dette kan gjøre det verre…fordi det holder seg konstant uansett hvor mye man avlaster osv! Man har jo forsøkt alt uten hell. Og jeg har fått bekreftet av flere spesialister nå at operasjon og kortison IKKE vil hjelpe for mitt vedkommende. Dersom noen mener du kan bli bedre av operasjon er det jo verdt et forsøk, selv om man er skeptisk. Man vil jo prøve alt man kan for å få bukt med dette…og det krever ofte mye energi og krefter.

      Jeg håper virkelig du finner en løsning, om ikke annet jobber mentalt slik at du kan gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Idrettspsykologi kommer godt med i slike situasjoner! :) Ønsker deg lykke til!!

  37. Anette Gulbrandsen sier:

    Tusen takk for svar :) Jeg har hatt ganske mange nedturer og oppturer (takket være positiv tenkning i oppturene), og jeg føler fremdeles at dette er noe diffust med tanke på at alle har forskjellig mening om hva det kan være.
    Men psyken er alltid viktig uansett, det er et viktig poeng!
    Jeg husker at ett av de første stedene jeg ble sendt til var Kysthospitalet i Stavern, der de mente at jeg hadde svake ankler, og at de var usedvanlig slanke i forhold til resten av kroppen (!). Faktum er at det stemmer ikke, jeg kan stå LENGE på ett ben, har tråkket over mange ganger, det har gjort sykt vondt, men etter få sekunder er jeg på bena igjen :D (tråkket til og med over på begge sider av ankelen «samtidig» under en militærlekekrig! Var vel vondt i noen minutter da, men gikk fint etterpå!)
    Løplabbet har i allefall hjulpet med tips om gode sko, og det stemte bra, føler jeg. Er ganske interessert i kosthold og hva det GJØR med kroppen vår, og det er ikke enkelt å være veggis i dette landet, som jeg ble i -05 :) Man må utdanne seg selv for å finne proteinrike matvarer, og faller lett i «karbohydratfella» ;)
    Det sier seg selv at med denne lidelsen, bør man ikke være overvektig, men søren hvor vanskelig det er å bli kvitt noen få kilo og :)
    Du ser fantastisk ut, jeg kunne ikke trent som deg, da hadde jeg faktisk sett ut som en mann, slik jeg er bygget! På deg er det flott som fy!
    Kos deg med sommer og sol, håper den viser seg på ordentlig snart :)
    Hilsen strandløven :)

  38. Marte sier:

    Heil igjen Line Marion!

    Jeg var jo superoptimistisk en gang i april, kom meg på beina ignen. Riktignok ikke helt bra men betraktelig forbedring på kort tid. Men i løpet av sommeren slo plantarfacitten til men nye «spennende» symptomer!
    En hevelse på innsiden av foteten et sted som det var fullstendig unatrulig at det skulle være hevelse, og selvfølgelig en beinhinnebetennelse og ackillessenebetennelse. Naprapaten sendte meg til ortopeden igen på Ryen ortopediteknikk. Ortopeden mente det fremdeles var plantarfacitten og jeg skal tilbake å tilpasse nye såler, og fortsetter og øker på mine besøk hos naprapaten.
    Ortopeden mente at hvis det ikke er radikal forandring innen desember så var det en ny type «operasjon» som er et mindre inngrep med noe nåler og greier kallt TOPAS. (Ortopeden anbefalte dette fremfor operasjon!)
    Her er en link (lite på norsk);
    http://www.jfas.org/article/S1067-2516(10)00499-0/abstract
    og en snutt fra you tube;
    http://www.youtube.com/watch?v=7RU4J4mZShY&feature=related

    Det er jo verdt å dele dette nye håpet med omverden:-)
    Håper du får svar på prøvene dine og lykke til videre alle sammen!

  39. LIZ sier:

    Hei!
    Jeg dumpet tilfeldigvis inn på denne siden etter litt googling.
    Interessant å lese om hva som fungerer for folk! Jeg er lege og har slitt med plantar fascitt i 2 år, det er rett og slett fryktelig smertefullt. Når det gjelder diagnostikk er det de færreste som trenger MR eller UL. (Men selfølgelig noen! ) Oftest er det i de tilfeller hvor det ikke forsvinner etter en viss tid, for hos de aller fleste er det forbigående. Hvis man oppsøker lege idet smerten oppstår vil ikke MR eller UL ha en behandlingsmessig konsekvens i de aller fleste tilfeller. Helseprioritering. Nok om det::)

    Jeg har selv hatt god effekt på smertene ved å bruke en såkalt «night splint» om natten når jeg sover, det har ikke ført til tilheling/lindring forøvrig–men smertene om morgenen er definitivt bedre! Det står nevnt som anbefaling i noen forskningsartikler. Kan gjerne være en placeboeffekt for min del, men det har vært en billig investering for bedre morgener.

    Hvis noen finner en mirakelkur– spre det glade budskap!!

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Takk for innspill, spesielt fra en lege som sliter med dette. Selv er jeg blitt feildiagnostisert og har mer et kronisk smertesyndrom i muskler/ledd som påvirker og gir smerter flere steder enn under føttene hvor det hele startet. Forsøkte nattskinne/night splint selv i starten også, men den kunne jeg ikke bruke da hele benet sovnet totalt etter kun kort tids bruk – selv med lite stramming. Det kan jo ha en effekt for noen iom at du får tøyd under foten/bakpå hælen.

      Mitt tips er å ikke ta til takke med en diagnose dersom det er noe som skurrer. Får man vondt andre steder enn føttene så er det sannsynlig at noe mer ligger bak.

      Avlastning og sunn aktivitet er vel de beste råd, men det fjerner jo ikke smertene!

  40. MY sier:

    Hei!
    Har selv hatt P.F i 4 år, har forsøkt alt fra kortisonsprøyter, kremer, tabletter, fysio, trykkbølgebehandling og såler, til avlastning (t.o.m healing har jeg desperat forsøkt) Etter å ha forsøkt «alt» ble det operasjon, på offentlig sykehus. Fikk vite at sjansen for å bli 100% frisk igjen var kraftig redusert, men ok -jeg skulle under kniven. De kuttet av hele senen under foten, for å dempe presset på senefestet under hælen (det er i senefestet betennelsen satt). Dette hørtes jo logisk ut :)

    Lå på sofaen i 3 uker, ingen bevegelse. Deretter uker med opptrening hos fysio, sakte men sikkert. Jeg hadde trua! 7 måneder etter operasjonen begynte jeg så smått å jobbe igjen -jeg skjønte fort hvor det bar, smertene var tilbake. Dog ikke i like stor grad som jeg hadde før operasjonen. Det var bare såååå godt å jobbe igjen, har nå jobbet i 1 1/2 år etter operasjonen, og jeg er tilbake der jeg var. Smerter i begge beina nå :(

    Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Vært i kontakt med Volvat, de sier de har to-tre behandlingsformer de ville ha prøvd ut FØR en slik operasjon de gjorde på sykehuset (noe med å sprøyte inn eget blod i senen, spalte senen m.m) Men det koster masse penger :/ Jeg har jo forsøkt operasjon uten hell før :( Skal jeg leve med smertene eller låne penger på noe jeg kanskje ikke blir frisk av liksom? Finnes det noen her som har forsøkt en slik operasjon/behandling på Volvat/NIMI?

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Uff! Leit å høre historien din og hvis det er på det rene at du skulle hatt andre behandlinger før evt operasjon og operasjon har vært unødvendig, burde du sjekke opp evt muligheter rundt erstatning syns jeg. Det er utrolig hvordan man tar så lett på å operere. Det er tross alt et inngrep i kroppen! Og nå som du 2 år etter har like vondt i begge bena sier det jo sitt! :(

      Jeg har selv brukt penger på private undersøkelser, nettopp fordi man virkelig vil finne ut at ting. Sist en privat revmatolog som avkreftet PF diagnosen og mente jeg hadde kronisk smertesyndrom i stedet i muskler/ledd. Snakk om nesten 2 år med bortkastede behandlinger og penger! Trist rett og slett. Jeg ville anbefalt en privat revmatolog først i hvert fall for å virkelig få en grundig sjekk, så det ikke er noe annet ogkanskje ikke PF i det hele tatt. :)

  41. Jorunn Mathisen sier:

    Etter å ha slitt med plantar fascitti mange mnd. nå dumpet jeg også inn på denne siden. og bare nikket og leste. Ja ja ja , jeg har også prøvd alt som dere andre beskriver. Nå orker jeg ikke noe særlig annet enn å sitte med bena oppe i sofaen på en pute. Har kuttet ut trykkbølgebeh. som bare gjorde meg verre. Men jeg tror jeg skal gjøre som jeg har lest her, gå tilbake til naprapat behandlingen. Ellers så var jeg så desperat i slutten av forrige uke (vekten øker, begynner å få vondt i ryggen etc) at jeg dro på treningen og sa «Nå må jeg bestille meg en personlig trener» som kan hjelpe meg med resten av kroppen min. DEN FORFALLER. Så til uken har CHRIS og jeg vår første trening, han skal legge opp et opplegg for meg slik at jeg kan komme meg i aktivitet igjen. Gleder meg veldig. Det er deprimerende og slitsomt å gå sånn, men har ikke mistet motet. Glad for å lese her hva de andre har opplevd og erfart. GOD BEDRING TIL OSS ALLE!!!

  42. Mona Jakobsen sier:

    PF er ufyselige greier. Prøver meg på kald laser som jeg har fått anbefalt. Det skal være en behandlingsmetode for å bli kvitt PF. Imcella heter klinikken jeg prøver ut. Det kan jo hende …….

    Go jul :-.) Mona

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Takk for tips! Kanskje det kan hjelpe noen flere der ute også – det meste er verdt et forsøk når det gjelder slike plager! :)

      God jul til deg og dine! :D

  43. Silje sier:

    Hei!
    Så greit å finne et oversiktlig innlegg om dette ondet her, og å lese alle kommentarene om alt hva folk har prøvd seg på!

    Etter å ha gått og hatt vondt i flere måneder gikk jeg til legen i høst og ble diagnostisert. Han satte bare en kortisonsprøyte med en gang (hvilket medførte at jeg ikke klarte å gå resten av helgen.. hurra..). Kom inn enda en gang siden kortisonen ikke hadde virkning, da satte han bare en til. Måtte krangle meg til henvisning til fysioterapi, for det mente legen at bare var tull, det var ingenting å gjøre, men jeg måtte bare fortsette å belaste. For det var bare bra. Heldigvis stoler jeg mer på magefølelsen og avlastet (innså at squash var døden).

    Pga stram legg fikk jeg triggerpunktbehandling med nåler i høst, etter jul har det bare blitt verre og verre. I dag tok de en UL hos manuellterapeutene mine og skal begynne med trykkbølgebehandling om et par uker. Håper inderlig det hjelper, men ser jo her at det ikke nødvendigvis trenger å ha noen virkning.

    Takk for et fint innlegg!

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Takk for det og dine innspill! Håper trykkbølgebehandling kan fungere for deg! Krysser fingrene! :)

      God bedring og oppdater gjerne om du har virkning av behandlingen eller ei! :)

  44. Hilde sier:

    utrolig inspirerende skrevet. er 18 år og har hatt plantar fascit i 4 år til sommeren. jeg hadde en lovende fotballkarriere, men nå kan jeg ikke så mye som varme opp før trening, før jeg ikke kan stå på beina mine. jeg har prøvd 4 par såler og utallige behandlinger hos akupunktør, kiropraktor, fysioterapaut og div spesialister.
    Men jeg håper alt ordner seg for deg og at du blir frisk igjen så fort som mulig :) God bedring. og ha en fin dag. Klem

  45. Kristin sier:

    Jeg kom tilfeldigvis innom denne siden da jeg skulle veilede en kollega om plantar fascitt, som både hun – og jeg selv – sliter med. Jeg fikk plantar fascitt for ca. ett år siden. Jeg leste om dette på internett – og skaffet meg gode sko (Brooks) og innleggssåler (Heel that Pain) fra USA. Min fastlege foreslo trykkbølgebehandling hos fysioterapeut. Å skrekk og gru – for en smertefull behandling!! Jeg fikk ta maks. 5 behandlinger (1 gang i uken), og foten ble tapet grundig mellom hver gang. Jeg måtte bruke krykker for å ikke belaste foten, og ellers måtte jeg ta det mest mulig med ro…(prøv å si det til ei som konstant er i bevegelse!). Etter 5. behandlingen slapp endelig PF taket i foten – og jeg kunne endelig fungere igjen…
    Inntil for ca. 6 uker siden. Da kom den snikende tilbake og begynte å gjøre livet surt og vanskelig igjen:-( Jeg orket ikke tanken på nye og smertefulle og dyre behandlinger med trykkbølger. Tilfeldighetene ville ha det slik at jeg nylig så et produkt hos Enklere Liv som heter «Leggstrekker» til kr 349,-
    http://www.enklereliv.no/productDetails.aspxmainCatId=1&subCatId=2&pId=3622#

    Jeg kjøpte den med en gang, og satte i gang med å trene på den. Den strekker ut musklene i leggene, og som igjen påvirker senene under foten og i hælen…noe som har gjort at jeg føler at jeg har «bremset» utviklingen av betennelsen, og hittil har sluppet trykkbølgebehandling og krykker og alt annet av elendighet som følger med! Nå trener jeg på den når jeg kommer hjem fra jobb, og en gang om kvelden. Tar gjerne en økt om morgenen hvis jeg får tid.
    Jeg er ikke på langt nær bra igjen i foten, men bare det at jeg ikke har blitt verre etter å ha brukt denne leggstrekkeren gjør meg optimistisk :-) Kollegaen min dro sporentreks inn til Enklere Liv-butikken for å kjøpe en leggstrekker i dag! Lykke til alle sammen – håper dere blir fort bra igjen! Klem :-)

  46. marit sier:

    Hei. Tusen takk for at du har laget denne siden. Det er veldig godt å se at andre har de samme plagene som meg. Av og til så lrer jeg på om det er i hodet det sitter :-( jeg fikk vondt under helen i januar/februar. Jeg jobber i daglivarebutikk, og går MYE. trodde først jeg hadde tråkket på noe, og at det her skulle gå over. Hadde jo egentlig mest vondt hvis jeg satte meg ned, og skulle opp å gå igjen,så jeg lot bare være å sette meg ned. Men til slutt måtte jeg bare gi opp, og dro til lege. og jeg har prøvd 2 kurer med betennelsedempende, krykker,vært sykemeldt i 6 mnd :-( trykkbølgeterapi, osteopat(som sier at senen under foten og bak leggen ikke er stram, derfor er operasjon uaktuell). Nå til helgen skal jeg få satt kortisonsprøyte, og nå er det snakk om å gipse foten, så den får full avlastning. sko, såler osv. er kjøpt,uten noe særlig effekt. Det eneste som ikke er særlig vondt, er når jeg sitter dagevis på ræv i sofaen. med det samme jeg bruker foten, er det på samme viset. Den eneste trøsten er at jeg har det kun i en fot, og at det er ikke dødelig ;-) Det er ok. å les om andres erfaringer, men trua på å bli frisk er vel blitt mindre. Kanskje jeg må finne meg en annen jobb?? trening blir det jo ingenting av nå, men skal prøve å få energi til å begynne å trene overkropp, før den også «råtner» opp ;-) ble sikkert mye deprimernde lesning det her, men godt å dele med andre som skjønner problemet.
    Ha en fin dag alle plantar facittera ;-).

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Hei Marit!

      Det er utrolig frustrerende å ha slike plager, og ikke minst å føle at man ikke blir trodd noen ganger også siden det ikke syns på utsiden. Jeg ville nok vurdere andre arbeidsmuligheter så fort som mulig. For det er stor sjanse for at det bare blir verre om du står og går mye. Og supert om du klarer å få inn trening som likevel skåner føttene, men trener hele kroppen likevel. Det går an å trene beina også, uten å legge hele kroppsvekten eller mer på selve føttene! Jeg kan sette opp program til deg via http://www.gympartner.no, om du ønsker. :)

      God bedring og god trening! :)

  47. Stine sier:

    Tusen takk for at dere deler deres erfaringer med plantar fascitt. Så godt å ikke føle seg helt alene. For det er det jeg gjør vanligvis. Føler at ingen skjønner hva det vil si å ha smerter i hælene/føttene uansett hva du gjør. Alle vanlige gjøremål er smertefulle. All aktivitet begrenser seg. Ikke mye som kan gjøres sittende. Har desverre stående jobb, men sitter så mye som mulig. Måtte til slutt be om full sykemelding, men begynte i gradert sykemelding ganske raskt. Dårlig samvittighet for kollegar som får ekstra belastning, er vondt å bære. Ikke mye forståelse hos arbeidsgiver heller – tror ingen forstår før de har vært der selv… Jeg som alle dere andre har prøvd det meste for å bli bedre, men så langt ikke noe å rope hurra for. Men jeg har i hvertfall forstått at jeg trenger såler pga feilstilling i føttene. Har så langt fått tilpasset ett par hos kiropraktor, men de er så harde at jeg kjenner presset på senene under foten hele tiden. Så kjøpte jeg et annet par hos en ortopeditekniker. Disse er ubrukelige for jeg får vondt under fotballene etter noen minutter pga en opphøyning der. Vurderer å anskaffe enda et par skåler, men er så lei av å bruke flere tusen kr hver måned på behandlinger, såler og joggesko. Har noen en konkret anbefaling å komme med når det gjelder sålevalg? Og hva i all verden slags vinterstøvler kan man bruke med slike søler. Synes faktisk det er trist å ikke kunne gå i fine sko og støvletter – regner med det er slik for andre forfengelige damer også.. Mens jeg venter på vidunderkurer og mirakler, prioriterer jeg i hvertfall å trene styrke 3 ganger i uka for å unngå vond rygg. Er redd inaktiviteten skal gi meg andre plager også. Tror jeg må følge bloggen din – får kanskje gode tips til variert styrketrening!

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Tusen takk for gode ord! Det inspirerer til videre blogging!

      Trening av overkropp må du fortsette med – og du kan trene beina også med alternative øvelser uten å belaste/stå på hælene.

      Du bør ABSOLUTT ta en Ultralyd av føttene slik jeg nylig gjorde. Koster ca. 600-700 kroner og det er det verdt. Da får du 100% klarhet i hva som forårsaker plagene dine – evt hvilke strukturer som er intakte! Jeg fikk jo da konstatert at mine plantar fascier/senene under føttene er 100% fine! Og at fettputene er skadet. Først når man vet HVA som er årsak kan man gjøre konkrete tiltak for å bli bedre/bra! Lykke til og god bedring!:)

  48. jarle meborg sier:

    Det var godt å lese at det ikke bare er min kone, som har det slik. Kjente meg igjen i alt du skriver. Det er helt forferdelig hvor mange som ikke tror dette.
    Ønsker deg og dine likestilte forståelse, og god bedring. Finnes det godkjente behandlingssteder?

    Jarle

  49. Lily sier:

    Hei!
    Har blitt sykemeldt i en uke som følge av smerter under venstre hæl. Fastlegen oppfordret meg til sykemelding, og total avlastning etter injeksjon i hælen. En blanding av Kortison, Adrenalin og Xylocain. Nå har smertene også kommet i høyre hel. Smertene i venstre hæl er uendret til tross for at jeg har avlastet i fire dager. Har løpt mye på asfalt tidligere, og jobber til daglig i fullstiling som sykepleier. Har en mor som har hatt de samme plagene. Hun har operert begge hælene, med godt resultat et år etter. Er spent på hva fastlegen forelår som videre utredning/ behandling. Denne siden fikk meg til å tenke, og ta tak i problemet, takk :)

  50. Hege sier:

    Hei, har slitt med dette i 8 år nå. I ren desperasjon har jeg søkt rundt på nettet. Der viser de en måte å tape foten på som avlastning. Dette hjelper faktisk! Hjelper ikke hele tiden, men føler jeg får en pustepause innimellom og kan faktisk gå en tur med datteren min på 3 år. Er veldig enkelt og for en periode veldig effektivt.

  51. Jorun N. sier:

    Hei.
    Jeg har hatt plantar fascitt i ca 8 mndr nå. Har m jevne mellomrom vært innom denne siden og lest. Kjenner meg igjen i veldig mye av det som skrives (desverre).
    Løp ca 1 time 2-3 ganger pr uke i 1 1/2 år. Litt overvektig, men lykkelig for å ha funnet en trim som jeg likte og som fikk kiloene til å minske. Men nå ; sitter i sofaen m beina høyt og kiloene minsker ikke akkurat av det …
    Svømmer og sykler, men ikke ofte nok desverre.
    Har siden januar vært 100% sykemeldt fra min jobb som sykepleier. Sliter m dårlig samvittighet osv. Og man ser jo så frisk ut ikke sant …
    Har forsøkt 5 trykkbølgebehandlinger hø bein uten effekt (mest plaget m hø bein).
    Brukt såler/fotsenger siden januar.
    Har vært hos Ortoped v Ortopedisenteret Ryensvingen. Er nå anbefalt et lite «inngrep» som kalles KOBLASJON. Det er visst få som driver m dette. Søker på nettet og finner heller ikke noe der. Er det noen som har hørt om dette??
    Hadde lyst til å unngå operasjon, men når ortopeden anbefaler operasjon så er det fristende å stole på at han vet best … Man er jo desperat og vil jo prøve det meste.
    Takknemlig for tilbakemelding om noen har hørt om KOBLASJON.
    God bedring til dere alle !!

  52. Heidi sier:

    Hei
    Takk for flott blogg, og for at så mange deler sine erfaringer ang denne smertefulle lidelsen. Jeg ser du ikke har skrevet noe på siden din i det siste Line Marion, jeg håper det grunnes i at du er på bedringens vei, og at smertene ikke lenger er i fokus.

    Jeg er 42 år, mor til to. Har selv hatt plantar facitt i 3 år, først høyre fot, etter 10 mndr også i venstre. Var tidligere aktiv med bla løping. Prøvd alt, bortsett fra operasjon. Etter ett års «feilgange» – gått på forfot, for å skåne helene, tross i gode sko og ort. såler, endret smertene seg, og det beynte å stråle og brenne under forfot. Intense, ubehagelige smerter, som har overgått selve pf-smertene. jeg ble så «tvunget» til å gå på helene igjen. Denne brennende smerten har nå vart i 2 år, pf-smertene kommer og går, og faktisk viser siste MR.bilder ikke tegn til PF. Jeg er ekstremt invalidisert, å stå oppreist i mer enn 5 min, er på grensen av hva jeg tåler. All berøring er ubehagelig, selv å kjøre bil.
    I fjor ble begge beina mine gipset, i 4 uker, for å få fullstendig avlastning. Det hjalp i begynnelsen, men så var smertene tilbake.
    For 9 mndr siden «røk» også ryggen min. I forbindelse med en IMS-behandling i ryggen (denne legen hevdet at PF har sammenheng med ryggen, der en nerve kunne ligge i klem, og ville derfor behandle dette med nåler). Dette var en røff behandling for muskulaturen i ryggen min, og jeg har siden hatt store problemer med bla å sitte pga smerter i korsryggen – resultat: sykmeldt siden. MR viser skiveprotrusjon mellom L5/S1, noe som kanskje var der fra før? ikke vet jeg.
    Siden dette har jeg vært til en rekke undersøkelser. De lærde strides, sammenheng mellom rygg og føtter, eller ikke ? Jeg har også vært 3 uker på rehab.senter for avlastning og terapi for smertetakling. Er nå under behandling på smerteklinikken på Haukeland.

    For mitt vedkommede leter jeg etter noen som har de samme «brennende» smertene under føttene som meg ? Revmatiske prøver er ok, borreilose ok, nevrolog og ortoped er ikke enige… Skal nå på undersøkelse på nevrologen på Haukeland for en nevrotest under beina (EMG og vibramati/termotest), da det har vært nevnt noe som heter tynnfibernevropati. Jeg går på en nervemedisin som heter Neurontin, den demper forfotsmertene noe, men ikke PF smertene i helene.

    Nylig oppsøkte jeg en ny ortoped som mente at etter 3 år m PF burde jeg revudere hele diagnosen. Ofte kan en blande diagnosene PF og Tarasal Tunnel Syndrom. PF kan også over tid «utvikle» seg til TTS. Etter klinisk undersøkelse var ikke ortopden i tvil om at jeg har TTS, og at det er kun operasjon som hjelper, Han vil også lage et snitt i leggmuskulaturen min for strekke denne, da det ofte er her problemet sitter. Alt dette høres så enkelt ut, og i følge han blir min. 80% bra, selv om rekovalisenstiden er lang – fra 3 – 6 mndr. Jeg skal først ta nytt MRbilde av ryggen, for å avkrefte at ryggen har sammenheng med den brennende følelsen i føttene.
    Mitt spm er, er det noen som leser denne bloggen som har TTS ? Noen som har operert? Evt blitt operert for PF ?
    Jeg leser et innlegg fra Lill, 7.januar 2011, som opererte begge føttene for TTS. Usikker om du fortsatt følger bloggen, men fint om jeg får høre hvordan det gikk??

    Til slutt vil jeg nevne at det går fint an å trene, uten å belaste. For min del har jeg slitt med motivasjonen og etterhvert angst for fremtiden, og da hjelper det å tvinge seg ut og komme seg på et treningssenter, trene i slynge eller i basseng.
    Med slynge kan en trene de fleste muskelgrupper uten belastning under føttene. Få hjelp av en pt eller fysioter i begynnelsen.
    Jeg løper også i basseng med et såkalt «joggebelte», alt fra jogging til intervaller. Vanntrening er ypperlig også for strekk og tøyning, for min del er dette bra for ryggen.

    Til alle og enhver som sliter; lykke til og ikke gi opp !!

    Hilsen Heidi

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Hei Heidi!

      Flott at du også deler din historie! Men selvsagt leit at du skal slite med slike plager du også. Vil også rose deg for at du har en positiv innstilling og ikke minst klarer å være i fysisk aktivitet selv om smertene herjer som verst. Trening trenger kroppen uansett! :)

      Jeg har hatt en periode med tilbakefall av symptomer med sterkere smerter i fingre og føtter de siste par-tre ukene og det er hovedårsaken til mindre blogging. Når fingrene verker, så frister det dessverre ikke å blogge så mye. :( Men jeg prøver når det ikke er på det verste. Du skriver at borreliose prøver er OK. Har du tatt de vanlige prøvene hos fastlegen, eller har du fått prøver sendt til utlandet, evt blodanalyse her hjemme? Mine prøver hos fastlegen var nemlig negative…

      For snart 2 måneder siden opererte jeg venstre fot (som var verst) for PF, og deretter tok de høyre 2 uker etterpå. Nå er selve smertene fra operasjonene helt borte, men smertene som opprinnelig var i hælene er der like ille som før. Jeg får også slike brennende/stikkende smerter under forfoten hvis jeg overbelaster. Har du sjekket ut fettputene dine? Få en undersøkelse hos en fysioterapeut som gjør ultralydundersøkelse. Jeg fikk bekreftet at fettputene var ødelagt/av dårlig kvalitet og at jeg nærmest tråkker ned på benet når jeg står og at det er årsak til smertene der. Vanskelig å vite hva man skal tro til slutt. PF kan jeg vel nesten med sikkerhet si at ikke var årsaken – men jeg må vente nok 1 drøy måned med å si det helt sikkert. Å operere fettputene ved å injisere fett eller «fillers» må man til utlandet for å gjøre, og det er jo en risiko i seg selv i tillegg til økonomisk aspekt. Så jeg avventer med det og ser om behandlingen av borrelia kan få bukt med smertene under føttene også i første omgang nå. Så får jeg heller vurdere å dra til USA for operasjon neste år. Men ta en slik ultralyd undersøkelse! Det er det verdt og koster ikke mye heller.

      Ønsker deg lykke til, god bedring og ikke minst, god trening! :)

  53. Bjørn-Vidar Johansson sier:

    Hei Line, takk for sist – du var hos oss på ENERGY Fitness Club i Tønsberg i forbindelse med åpningen vår i desember i fjor!
    Jeg har lest alt du har skrevet om PF, og det har vært veldig interessant – samtidig som det er vondt å høre om alle smertene du, og andre som skriver her, har vært igjennom. Det er som du sier, det sliter noe helt vanvittig på energien å ha så mye vondt, man blir helt utmattet av det.. Du har virkelig prøvd alt, og det er imponerende at du ikke har gitt opp. Jeg har mistanke om at jeg også har fått PF, har store smerter under hælene, spesielt om morgenen, og det er ubehagelig å gå. Jeg fikk dette i april, og har foreløpig ikke hatt de ekstreme smertene du beskriver. Jeg har lest alle dine råd, og skal til legen for ultralyd av fot/fettputer. Så tar jeg det derfra. Med hjelp av din blogg og alle bidragsytere her håper jeg å blitt kvitt det :-)

  54. ellen sier:

    Har nylig fått diagnosen plantar fasitt. Leser litt her og det ser jo ikke oppløftende ut. Fikk min første cortison injeksjon igår + 2 ENSAID preparat.
    Er hjelpepleier på sykehjem og det er ikke til å stikke under en stol at vi går mye. Har forøvrig gode sko. Skal på jogg igjen på mandag etter 4 uker ferie og 1 uke sykemelding. Spennende å se hvordan det går. Håper det beste. Virker ikke som jeg er så hardt angrepet som mange av dere andre er.

  55. Arild sier:

    Hei Hadde det samme som flere her ,lå med pute under leggen slik at ikke helen kom ned på madrassen .Det var veldig vanskelig å få sove skikkelig. Så fikk jeg en stor prolaps i tilegg, noe som medførte at jeg spiste åtte paralgin forte for dagen og lå for det meste Dette pågikk i ca et år og merkeliig nok etter dette har jeg ikke noen serlige plager lenger
    Håper det går bra med andre her for det er en fæl ting å være plaget med

  56. Kristine sier:

    Hei, jeg har nå hatt smerter under foten i snart en måned, og har begynt å lete meg frem til hva dette kan være. Plantar Fascitt er det jeg klarer å finne som er nærmest mine symptomer, men når jeg leser om det kan det virke som om mine smerter er veldig milde i forhold til hva andre har opplevd, noe som får meg til å tro at det kanskje ikke er dette jeg har. Jeg har veldig vondt om morgenen når jeg står opp, men etter å ha gått rundt litt avtar smertene og de kommer bare tilbake hvis jeg setter meg ned i mer enn ti minutter. Likevel er ikke smertene ‘uutholdelig’, slik det høres ut på flere som har opplevd denne sykdommen. Derfor lurer jeg på om du kan fortelle meg litt om hvordan det føltes for deg, i begynnelsen? Og hvor lang tid det gikk før det ble så ille at du begynte å feilbelaste kroppen?

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Hei Kristine!

      Hos meg startet det på jobb, da jeg hadde en aktiv jobb hvor jeg stod og var i bevegelse hele dagen. De første stegene om morgenen er ofte verst, men for meg tiltar smerten dersom jeg står eller går på bena i mer enn et par minutter. Avlastning hjelper der og da, men det er like ille igjen hvis jeg belaster føttene igjen. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det og gjør de tingene jeg absolutt må, men får flere påminnelser daglig av ulidelig smerte når jeg utfører de gjøremål som må til som f.eks å lage frokost til barna eller handle mat i butikken. Nå har jeg gjennomgått operasjoner av begge føttene også uten bedring og heller til at det heller er borrelia bakterie som også bidrar til smertene under føtter – noe som er et vanlig symptom på kronisk borreliose i følge de legene som støtter denne tankegangen. Iom at jeg har tilsvarende smerter flere steder i kroppen, så er det stor sannsynlighet for dette.

      Håper du finner ut av plagene dine – oppsøk fagkyndig hjelp, men ta råd med en klype salt. Jeg har kastet bort 20.000,- på operasjoner som ikke har fungert. Ønsker deg god bedring! :)

  57. Unni Hansen sier:

    Hei. Kom tilfeldigvis inn på denne siden når jeg prøvde å finne noe om tarsal tunnel syndrom på nettet. Jeg ble operert for dette for ca 6 uker siden, og merker fortsatt lite forskjell. Litt mindre nervesmerter kanskje. Har fått beskjed om at dette kan ta tid å bli bedre av, men håper liksom å føle litt framgang snart. Mitt største problem er oversensitivitet ved berøring av tær og halve hælen, pluss følelsen av å gå på store klumper under tåballene. Foten kjennes helt stiv fra bak på hælen og helt fram til tærne. Er det noen her som har vært operert for det samme, og hvordan var framgangen deres? Lurer på om det hadde vært fornuftig å begynne med fysioterapi? Noen erfaringer her?

    1. Heidi Christensen sier:

      Hei Unni Hansen.
      Som du kan se, skrev jeg om mine smerter til Line Marion 8. juni i år. Jeg ble operert for både plantar faciit og tarsal tunnel syndrom i slutten av august. Dette er nok noe som kan oppleves ulikt fra person til person, men kan dessverre ta lang tid, da det dreier seg om nerver. Fikk beskjed om en vanlig rekovalisenstid på 3-6 mndr, mulig lengre, 9 mndr el mer. Jeg merket straks bedring etter 2-3 uker, nervesmertene var borte, men etter gipsen kom av, og jeg begynte å bruke foten igjen, kom smertene tilbake og ble veldig forsterket. Jeg har de samme smertene som du beskriver, oversensitivitet, sviing under tær, foteballer, og verk langs hele fotbue. Siden jeg også er operert for PF, har jeg også sterke smerter i plantarsenen og i helen. Etter 10 uker uten bedring beklaget jeg min nød til kirurgen, men fikk til svar at jeg skulle lytte til kroppen, finne en balanse i mine aktiviteter, og at det var for tidlig å gi noen fasit. De siste par ukene har sviingen/overfølsomheten blitt mindre gjeldende, men til gjengjeld er PF blitt forsterket. Jeg klarer ikke å trå ned på helen.

      Jeg har gått til fysioter 2 ganger i uken helt fra uke 2 etter operasjon, dette bl a for at ankelen ikke skal stivne til. Fysioter masserer helpartiet og rundt arret i ca 10 min, deretter strekker jeg leggen og trener noe styrke på denne (jeg ble også operert i leggen pga PF – forlenget hinnen som ligger rundt muskulaturen, med ca 3 cm). Jeg går også rolig på elipsemaskin i ca 10 min. Jeg vil nok tro at denne treningen er like mye pga av jeg har operert plantarsenen, men uansett tror jeg det er viktig å bevege ankel samt massere langs fotebuen mot såret, slik at ikke foten stivner og for at det ikke skal dannes arrvev. Svømming er også bra for bevegelse, om du har mulighet for det. Du kan jo også høre med kirurgen hva han anbefaler.

      Kan jeg spørre hvor du ble operert? Selv ble jeg operert av en ankel/fotspesialist på Volvat i Bergen. Jeg skal til kontrolltime på torsdag, så får vi se hva han sier. Ønsker deg god bedring og en god porsjon med tålmodighet.

      Hilsen Heidi

  58. Viviann sier:

    Hei. Jeg har fått samme diagnosen. Gikk lenge med smerter i foten, fra hælen og fremover til tærne. Nå har jeg vondt i hofta/lår/legg på samme fot, som også stammer fra korsryggen. Har fått nye fotsenger(såler) som skal dempe når du går. Men det har ikke så langt hjulpet noe særlig. Trening som trimsykkel og svømming var bra fikk jeg beskjed om. Det skulle ikke belaste føttene. Ja det er korrekt, vi ser ikke syk ut, det er ikke alle som skjønner at det faktisk er en sykdom, og at det gjør fryktelig vondt. Jeg skjønner godt hvordan du har det, og har hatt. God bedring til deg og stå på. Klem.

  1. Treningsskrekk? | Line Marions treningsblogg! sier:

    [...] “TV2 Slanker Deg”. Hun slet med mye kroniske smerter på grunn av kneskade og fibromyalgi. Smerter kan være en stor utfordring i hverdagen, men trening er den beste medisin, så lenge den blir tilpasset den enkeltes situasjon og behov! [...]

  2. Plantar Fascitt – snart 2 år etter | Line Marions treningsblogg! sier:

    [...] fjor sommer skrev jeg dette innlegget om Plantar Fascitt – en betennelsestilstand i senene under føttene. Disse snart 2 årene som smertene har pågått [...]

Legg igjen en kommentar

E-post adressen din vil ikke bli offentliggjort.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>