«

»

mai
07

Når smertene blir for store

Å leve med store smerter over lang tid er en mildt sagt stor utfordring. Og jeg tror ingen skjønner hvordan det er før de har opplevd det selv. Men hva gjør du når du føler at smertene rett og slett blir for store å takle?

At jeg har slitt med kroniske smerter i ca. 4 år nå er ingen hemmelighet. Bare det faktum at norsk helsevesen ikke har klart å finne årsaken til problemene sier sitt. Hadde det ikke vært for min egen drivkraft, “ståpåvilje” og ikke minst oppsparte midler så hadde jeg nok fortsatt ikke visst årsaken.

 

Problemet har vært todelt – vedvarende smerter under føttene ved gange eller belastning/stå oppreist i mer enn et par-tre minutter, og i tillegg utmattelse og leddsmerter i store deler av kroppen ellers også. Sistnevnte skyldtes kronisk borreliose/borrelia, mens føttene er en kombinasjon av plantar fascitt og fettputeproblematikk/fat pad syndrom.

 

Etter 4 måneders behandling hos Norsk Borreliose Senter med antibiotika og diverse medikamenter har heldigvis smertene i store deler av kroppen og energien kommet noe tilbake. Men jeg er fremdeles mye trøtt/sliten pga medisinene også. Men det går rett vei med den biten i hvert fall!

 

Når det gjelder føttene er historien en helt annen. Det påvirker livet mitt enormt – i negativ retning. Koselige ting som å trille tur med vogn, bidra på dugnad i barnehagen, leke i hagen med ungene, hoppe på trampoline, handle mat, dra i utdrikningslag…ja alt som innebærer å stå eller gå i mer eller mindra grad blir en kamp. Og det syns ikke utenpå.

 

Det er nå 4 dager siden jeg opererte høyre fot hos Nimi. 2,5 uke siden jeg opererte venstre fot som i utgangspunktet var verst. Når jeg nå i dag står på bena er smertene like intense i venstre foten som de var før jeg opererte. Jeg mistenker at operasjonen ikke vil hjelpe tilstrekkelig siden det også er snakk om fettputeproblematikk. Og de er det ingen i Norge så vidt jeg vet som gjør noe med. Ergo står jeg i verste fall tilbake med 2 føtter like vonde som før, med en rehabiliteringstid i tillegg der smertene nå er enda mer intense pga operasjonene, og ca. 20.000,- kroner fattigere.

 

I dag kom faktisk tårene. Jeg er ikke den som gråter mest, men smertene i ettermiddag toppet seg helt. Man vet ikke opp-ned på seg selv. Det trigget vel litt da jeg hentet i barnehagen og minsten måtte sitte i bilen fordi jeg ikke orker å bære han i tillegg på haltende føtter med smerter og en av de ansatte kommer løpende fordi han sitter og gråter. Man føler seg som verdens verste mamma. Og ikke kunne jeg bidra på dugnaden i kveld heller. Ikke liker jeg å være en sutrepave heller, men i dag er det DEN dagen. 🙁 Og det må være lov iblant. Så hva gjør jeg med det? Jo, jeg tar meg en treningsøkt og håper det hjelper på humøret! 🙂

 

Tenk på at noen rundt deg faktisk kan gå med smerter helt i det skjulte. Et smil og en hjelpende hånd er alt som trengs iblant for å gjøre dagen bedre! 🙂

 

 

friske føtter


5 kommentarer

Ingen ping enda

  1. Elisabeth sier:

    Det er veldig leit å lese at det skal være så vanskelig å finne et svar som kan gjøre livet lettere. Det er utrolig bra at du holder motet og humøret oppe! Har selv store plager med daglig hodepine, så jeg kjenner meg veldi ggodt igjen i det du skriver. Noen dager er det lov, og ikke minst nødvendig, å få ut frustrasjonen som man ellers gjemmer bak et smil og et hevet hode!

    Det er veldig leit å høre at operasjonene ikke foreløpig har vist seg å hjelpe nevneverdig! Håper, håper, håper det finnes en løsning!

    Stå på og fortsett å være ditt inspirerende «jeg» som du er for veldig mange (inkludert meg selv) 🙂 Gleder meg veldig til min første team-samling!

    Elisabeth 🙂

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Tusen takk for omtanken din Elisabeth! Ja, det er lov som du sier noen ganger å sette ord på hvordan man har det på de tyngste dagene iblant også. Livet er jo fullt av opp- og nedturer. Heldigvis er det oftest flest av oppturene – og man må som med alle tøffe motbakker gi alt man har, så kommer man seg til toppen hver gang! 🙂 Synd at du også har plager med smerter, men det virker som du har funnet en god måte å leve med de på.

      Blir koselig å se deg på teamsamling! 🙂

      Ha en fortsatt fin treningsuke!

  2. Tirill sier:

    Huff:( det er en forferdelig følelse men hvis det er en trøst er du ikke alene! Når man går med smerter over mange år koplet noen av smertesensorene i hjernen seg ut for at vi skal tåle smerten, men da dukker det ofte opp andre belastningsskader i forhold til det og til slutt sprekker smertebobla!! Det er lov å gråte! Har selv grått i bilen flere ganger PGa tannverken i kroppen.. Jeg håper du snart blir bra! Eller i hvertfall finner en mindre smertefull hverdag etterhvert, for noen ganger er det det det handler om..god bedring snupp, jeg tenker på deg:)

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Noen ganger er det en liten trøst, men godt å vite også. Det verste er jo smerter som ikke synes på utsiden. Egentlig vært litt deilig de dagene med krykker fordi man plutselig blir tatt hensyn til – det blir man jo ikke ellers fordi man ser helt frisk ut. Burde nesten hatt en stor pute og «lekt» høygravid hver gang jeg skulle på posten e.l. fordi da fikk jeg alltid tilbud om å sitte! Haha 😀 Jeg har jo heller ikke gjort annet enn å tilpasse hverdagen til smertene de siste 4 årene – og når man etter hvert skjønner hvor stor inngripen det egentlig har på livet og hvilke valg du kan ta, det er først da man virkelig må begynne å jobbe mentalt. Alt man går glipp av som andre tar for gitt. Og det er ikke alt man kan tilpasse heller, så de tingene får man aldri gjort eller vært med på. Og det kjenner jeg er veldig surt, spesielt når jeg egentlig er en veldig aktiv og utadvendt jente. Men, jeg gir ikke opp! Om jeg så må til USA og sprøyte fett inn i fettputene av egen regning, så er alt verdt et forsøk! Viktig med troen og håpet – det er det som holder humøret oppe i lengden! 🙂 Håper det går bedre med deg også Tirill – du er tøff som ikke gir opp du også! Vi har alle våre kamper å kjempe. Heier på deg! 🙂

  3. Tonje istad sier:

    Huff det høres helt grusomt ut! En skal være gla så lenge en har en frisk og rask kropp, det er helt sikkert!
    Du er i alle fall en stor inspirasjon med all ståpåviljen og positiviteten du viser. Tror alle hadde hatt godt av å tenke over hvor heldige de er som er friske. Ting en irriterer seg over blir fort bagateller da:) håper beina bedrer seg med tiden og at du fortsetter å holde motet oppe:) Stor godbedringsklem fra meg:)

Legg igjen en kommentar

E-post adressen din vil ikke bli offentliggjort.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>