«

»

aug
06

Yrkesstolthet?

Gjennom mine snart 10 år innen treningsbransjen har jeg sett mye rart blant medarbeidere og personlige trenere. Det er jo dessverre slik at “PT” ikke er noen beskyttet tittel og hvem som helst uten faglig bakgrunn og utdannelse kan kalle seg personlig trener. Ikke nok med det – men det burde også legges større vekt på kroppsspråk, kommunikasjon og formidling i PT yrket. Er det greit å stå med armene i kors henslengt mens kunden din jobber på spreng?

 

 

Hadde det vært min PT som stod med armene i kors passelig laidback og cool mens jeg jobbet så jeg så mannen med ljåen, da tror jeg jammen meg den personlige treneren hadde fått seg en runde med den ljåen selv. For ærlig talt – betaler man ikke for engasjement, motivasjon, en pådriver og en som er “med” og backer fullt ut gjennom hele treningen? Det er i hvert fall noe av de viktige punktene for meg når jeg skal ha en coach. Men man ser eksempler på alt annet hvis man tar seg en runde rundt på treningsentre i landet vårt. Jeg har garantert mine uvaner jeg også, men det viktigste er at man prøver å bli bedre og jobber for å yte best mulig i yrket man har.

 

På trening

Er det så viktig å være “med”, følge med på kunden, være engasjert og inneha et godt kroppsspråk og -holdning når man jobber som personlig trener? Helt klart, mener jeg!

 

Noen eksempler på dårlig PT etikette (i mine øyne):

– Jeans som arbeidsantrekk. Du bør i hvert fall se litt sporty ut. 😉

– Puppa ut…For oss damene…ja, er sikkert noen som syns det er flott, men du er på JOBB!

– Sko til utebruk. Sett et godt eksempel og ha på deg “innesko” du også.

– Flasher rundt i studio med stor bærbar pc som slenges fra seg på både gulv, apparater, i kasser med utstyr etc. Ikke klag om den en dag blir tråkket på eller får seg en manual i skjermen!

– Lener seg kult bakover med bena i kors og armene i kryss passelig henslengt – som om du var på bar. Rett deg opp da, mann!

– Slurper smoothie med sugerør mens du har time…Need I say more?

– Totalt uengasjert og ufokusert. Ja, egentlig mest opptatt av den smoothien over.

– Armene i kors eller i sidene mens du studerer eller prater med kunden. Det sender ikke gode kroppsspråklige signaler. Ha armene ned og bruk dem aktivt!

– Hendene i bukselommene – det er et par hakk verre enn punktet over for å si det sånn!

– Sitte på fitnessball og se på tv mens kunden din jobber på spreng på crosstraineren ved siden av…jaja, hvis det funker for deg, men jeg hadde nok brukt pengene mine på bedre ting.

– Bruke ekstra dyp stemme og snakke så høyt under timene at du er helt sikker på at alle i hele studio har fått med seg at “her er det du som er sjefen”

– Titter mer på seg selv i speilet enn kunden du har. Den er vel klassisk, men har fortsatt ikke gått av moten virker det som. 😉

– Hilser på alle og prater med andre enn kunden din under timen. Har jeg betalt bra for en time med en trener, så bør PTen også være “tuned in” og fokusere på meg den korte tiden vi har sammen. Eller er jeg bare for kravstor?

 

Har du noen opplevelser du mener burde være på listen over dårlige PT etikette? Sleng med en kommentar, så vi får se hvor mange “herlige” PT øyeblikk som finnes der ute! Og som samtidig gjør at vi personlige trenere alle sammen skjerper oss og jobber sammen for en skikkelig god yrkesstolthet! 😀


2 kommentarer

Ingen ping enda

  1. cathrine sier:

    Jeg er helt enig! Godt sagt! Et annet punkt som jeg vil tilføye listen din, og som minner litt om det siste (?) punktet,. – Før man har avtalt time med en PT, for første gang, kan være litt touchy for noen. Derfor spiller første inntrykket inn også mener jeg. Dette eksempelet har jeg møtt på flere ganger på ulike treningssentere. Første gang jeg opplevde det så gjaldt det ikke meg i så måte at jeg ville gjøre en avtale, men jeg hadde et kapt spørsmål om trening. (PT jobbet i alle eksemplene i informasjonen/skranka) det å være PT, er veldig kult og prestisjefylt for mange som trener selv og det å kjenne noen… Jeg har lagt merke til noen PTer som har sin egen vandrende fanclub! De omringes av treningsglade medlemmer på gymmet de jobber i. Og mange ganger så soler PT seg også i denne glansen. (Men for all del… Who can blame them? ) Men fra mitt ståsted som seriøs, noe usikker og ikke minst ydmyk i mitt møte med trening og veien videre, person. Altså helt vanlig. Jeg tilhører ikke den lokale eliten på senteret. Men når jeg da har et enkelt spørsmål, eller ønsker PT-time, og jeg møter en siklende, skrålende menneskeforsamling, hvorpå jeg lurer på om J. Bieber has enterd the building. Men hvis du ser godt etter så står det en PT i midten av denne forsamlingen. Som regel er dette PT er som syns denne type oppmerksomhet er stas. Men aberet er jo at denne PTn, nettop mistet en kunde, for ikke søren om jeg gidder å slåss om oppmerksomheten, eller ønsker å tiltrekke meg den fra alle enhver og utbasunere hva jeg lurer på. senteret h*n jobber for fikk nettop et «useriøst stempel» av meg. Så førsteinntrykk er alfa og omega!

    1. Line Marion Nielsen Kjøniksen sier:

      Hehe, så sant, så sant. PTer som har en hel horde trippende etter seg som du må konkurrere mot er vel ikke det første man ønsker seg som seriøs PT kunde. Men det er ikke alle som skjønner det. 😉

Legg igjen en kommentar

E-post adressen din vil ikke bli offentliggjort.

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>